Dagens veterinærvaktordning under press

Den norske veterinærvaktordningen står overfor betydelige utfordringer som truer dens fremtidige bærekraft. Systemet, som har vært en hjørnestein i norsk dyrehelse i flere tiår, opplever nå et økende press fra flere hold. Veterinærer rapporterer om utmattende arbeidstider, med vakter som strekker seg over flere døgn i strekk. Den teknologiske utviklingen har økt forventningene til tilgjengelighet og responstid, samtidig som geografiske avstander fortsatt representerer en betydelig utfordring. Mange veterinærer opplever at kompensasjonen ikke står i forhold til arbeidsmengden og belastningen. Dette har ført til at flere velger å trekke seg fra vaktordningen, noe som igjen øker presset på de gjenværende deltakerne. Særlig i områder med spredt bosetting og store avstander blir situasjonen stadig mer kritisk. Den økende spesialiseringen innen veterinærmedisinen har også ført til at færre veterinærer føler seg komfortable med å håndtere alle typer akuttilfeller. Dette skaper ytterligere press på vaktordningen, som tradisjonelt har vært basert på at veterinærene skal kunne håndtere et bredt spekter av cases.

Økonomiske utfordringer truer beredskapen

De økonomiske rammene for veterinærvaktordningen har ikke holdt tritt med utviklingen i samfunnet forøvrig. Vaktgodtgjørelsen har stått nærmest stille i flere år, mens kostnadene knyttet til drift av praksis har økt betydelig. Veterinærene må investere i stadig mer avansert utstyr for å møte moderne standarder for diagnostikk og behandling. Drivstoffutgifter, forsikringer og andre driftskostnader har steget markant. Mange veterinærer rapporterer at vaktordningen går med underskudd, og at de i praksis subsidierer beredskapen med inntekter fra ordinær praksis. Dette er særlig merkbart i distrikter med lange kjøreavstander og færre oppdrag per vakt. Situasjonen forverres av at enkelte kommuner har redusert sine bidrag til veterinærtjenesten som følge av egen anstrengt økonomi. Dette har skapt en uholdbar situasjon hvor kvalifiserte veterinærer velger bort vaktdeltakelse til fordel for mer forutsigbare arbeidsforhold i smådy.

Rekrutteringsproblemer rammer distriktene hardest

Distriktene opplever særlig store utfordringer med å rekruttere og beholde veterinærer i vaktordningen. Yngre veterinærer søker seg i økende grad til urbane områder med bedre arbeidsforhold og mer regulert arbeidstid. Dette skaper en selvforsterkende negativ spiral hvor færre deltakere i vaktordningen fører til høyere vaktbelastning for de gjenværende, som igjen øker risikoen for utbrenthet og frafall. Mange distriktskommuner sliter med å tilby konkurransedyktige betingelser sammenlignet med byene. Mangelen på faglig nettverk og kollegial støtte i mindre sentrale strøk gjør det også mindre attraktivt for nyutdannede veterinærer å etablere seg der. Rekrutteringsutfordringene forsterkes av at veterinærutdanningen i økende grad fokuserer på spesialisering og småd.

Konsekvenser for dyrevelferd og beredskap

Presset på veterinærvaktordningen har direkte konsekvenser for dyrevelferd i Norge. Lengre responstider og redusert tilgjengelighet av veterinærtjenester kan føre til forverret prognose for syke og skadde dyr. I enkelte områder risikerer man at akutte tilfeller ikke får nødvendig hjelp innen rimelig tid. Dette er særlig kritisk for produksjonsdyr, hvor forsinket behandling kan ha store økonomiske konsekvenser for bøndene. Beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer svekkes også når vaktordningen ikke fungerer optimalt. Manglende veterinærdekning kan føre til senere oppdagelse og håndtering av sykdomsutbrudd, noe som kan få alvorlige følger for både dyrehelse og mattrygghet. Den reduserte beredskapen representerer også en risiko for folkehelsen, særlig med tanke på zoonoser og antibiotikaresistens.

Forslag om dobling av vakttilskudd

Det foreligger nå konkrete forslag om å doble det statlige tilskuddet til veterinærvaktordningen. Dette vil innebære en betydelig økning i vaktgodtgjørelsen og kunne bidra til å gjøre vaktdeltakelse mer økonomisk attraktivt. Forslaget inkluderer også en modernisering av beredskapstillegget og kjøregodtgjørelsen. En slik økning vil kunne bidra til å sikre rekruttering og stabilitet i vaktordningen, særlig i distriktene. Det diskuteres også innføring av minimumssatser for vaktgodtgjørelse og standardiserte tillegg for ubekvem arbeidstid. Dette vil kunne gi mer forutsigbare inntekter for veterinærene og gjøre det lettere å planlegge både økonomisk og praktisk.

Samfunnsmessige ringvirkninger av styrket veterinærtjeneste

En velfungerende veterinærvaktordning har betydelige positive ringvirkninger for samfunnet. Det bidrar til å opprettholde levedyktig landbruk i hele landet og sikrer matsikkerhet og mattrygghet. En styrket veterinærtjeneste vil kunne støtte opp under målsettingen om økt selvforsyningsgrad i norsk landbruk. Det har også betydning for bosetting og næringsutvikling i distriktene, da tilgang på veterinærtjenester er en forutsetning for mange typer landbruksvirksomhet. En robust veterinærberedskap er dessuten viktig for å håndtere nye utfordringer knyttet til klimaendringer og emerging diseases. Investeringer i veterinærvaktordningen kan derfor sees som en investering i beredskap og samfunnssikkerhet i videre forstand.

Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.