Veterinærforeningen kritisk til underfinansiering i statsbudsjettet

Den norske veterinærforening har kommet med kraftig kritikk av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, hvor bevilgningene til veterinærtjenester ikke møter de faktiske behovene i sektoren. Foreningen påpeker at den foreslåtte finansieringen ikke tar høyde for den betydelige kostnadsveksten veterinærtjenestene har opplevd de siste årene. Særlig problematisk er det at driftskostnadene har økt markant, mens kompensasjonen ikke har fulgt samme utvikling. Veterinærforeningen har gjennomført en omfattende analyse som viser at det reelle finansieringsbehovet er minst 30 prosent høyere enn det som er foreslått i statsbudsjettet. Dette gapet mellom faktiske kostnader og statlig støtte setter press på både private praktiserende veterinærer og kommunale veterinærtjenester. Situasjonen forverres ytterligere av økte kostnader til utstyr, medisiner og transport, som har steget betydelig mer enn den generelle prisindeksen.

Stimuleringstilskudd dekker ikke kommunenes faktiske behov

Kommunenes stimuleringstilskudd for veterinærtjenester viser seg å være utilstrekkelig for å dekke de reelle utgiftene forbundet med drift og beredskapstjenester. En fersk undersøkelse gjennomført i 150 norske kommuner avdekker at gjennomsnittskommunen må subsidiere veterinærtjenestene med betydelige summer utover det statlige tilskuddet. Dette skaper store utfordringer, særlig for mindre kommuner med anstrengt økonomi. Mange kommuner rapporterer at de må bruke midler fra andre budsjettposter for å opprettholde et forsvarlig veterinærtilbud. Den økonomiske belastningen blir særlig merkbar i kommuner med store geografiske avstander og spredt dyrehold, hvor transportkostnadene utgjør en betydelig del av utgiftene. Situasjonen har forverret seg de siste årene, med økende gap mellom tilskudd og faktiske kostnader.

Manglende økning truer veterinærdekning i distriktene

Konsekvensene av utilstrekkelig finansiering blir særlig synlige i distriktene, hvor flere områder nå risikerer å miste sitt veterinærtilbud. Analyser viser at antall praktiserende veterinærer i distriktene har sunket med 15 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skyldes hovedsakelig at yngre veterinærer velger bort distriktspraksis til fordel for mer lukrative stillinger i byområder. Mangelen på økonomisk forutsigbarhet gjør det vanskelig å etablere og opprettholde private praksiser i distriktene. Dette har allerede ført til at flere kommuner står uten fast veterinærdekning, noe som skaper betydelige utfordringer for både landbruksnæringen og kjæledyreiere. Den manglende økningen i finansiering påvirker særlig vaktordningene, hvor beredskapstjenesten i mange områder nå står i fare.

Kutt i rekrutteringsmidler setter mentorordningen i fare

Den nylig etablerte mentorordningen for unge veterinærer står nå i fare for å bli kraftig redusert som følge av kutt i rekrutteringsmidlene. Ordningen, som har vist seg å være svært vellykket i å støtte nyutdannede veterinærer i overgangen til yrkeslivet, risikerer å miste sin effektivitet. Evalueringer viser at mentorordningen har vært instrumental i å sikre kompetanseoverføring og trygghet for nyutdannede veterinærer, særlig i distriktene. Reduksjonen i finansiering vil begrense muligheten for å tilby denne viktige støtten til nye veterinærer, noe som igjen kan påvirke rekrutteringen til yrket negativt. Erfarne veterinærer som har fungert som mentorer uttrykker bekymring for at verdifull erfaringsoverføring vil gå tapt.

Bekymring for fremtidig veterinærtilgang uten økt satsing

Veterinærforeningen ser med stor bekymring på den langsiktige utviklingen i veterinærtilgangen hvis ikke finansieringen økes betydelig. Prognoser indikerer at Norge vil mangle rundt 500 veterinærer innen 2030 dersom dagens trend fortsetter. Dette vil få alvorlige konsekvenser for både dyrehelse, mattrygghet og beredskap mot smittsomme sykdommer. Særlig bekymringsfull er situasjonen for stordyrpraksis, hvor rekrutteringen allerede er kritisk lav. Uten økt satsing risikerer man at stadig flere områder blir stående uten tilstrekkelig veterinærdekning, noe som vil true både dyrevelferd og matproduksjon. Veterinærforeningen understreker at økt finansiering er helt avgjørende for å sikre en bærekraftig veterinærtjeneste i hele landet.