Veterinæravtale for produksjonsdyr i Lillehammer og Gausdal sies opp

Den langvarige veterinæravtalen mellom Lillehammer og Gausdal kommuner og de lokale veterinærene for produksjonsdyr er nå formelt sagt opp. Avtalen, som har vært gjeldende i over 15 år, har sikret veterinærtjenester til områdets gårdsbruk og husdyrprodusenter. Oppsigelsen kommer etter lengre tids diskusjoner om arbeidsvilkår og økonomiske rammer. De involverte veterinærene har påpekt utfordringer med dagens vaktordning og kompensasjonsnivå, særlig i forbindelse med akuttoppdrag og helgevakter. Kommunene har på sin side vist til stramme budsjetter og behov for kostnadsreduksjoner. Situasjonen har gradvis tilspisset seg gjennom det siste året, og flere forsøk på reforhandling har ikke ført fram. Dette har resultert i at veterinærgruppen har valgt å si opp den eksisterende avtalen.

Dagens vaktordning og kostnadsramme

Den nåværende vaktordningen omfatter fem veterinærer som roterer på døgnkontinuerlig beredskap. Hver veterinær har i gjennomsnitt vakt hver femte uke, med tilhørende helgevakter. Kostnadsrammen for ordningen ligger på cirka 3,2 millioner kroner årlig, hvorav kommunene dekker 2,1 millioner. Dette inkluderer grunnlønn, vakttillegg og beredskapsgodtgjørelse. Veterinærene må selv dekke utgifter til bil, utstyr og medisiner. Den gjeldende ordningen har vist seg å være særlig utfordrende i perioder med høy aktivitet, som under kalvings- og lammingssesongen. Vaktbelastningen har økt betydelig de siste årene, delvis grunnet færre tilgjengelige veterinærer i regionen. Kostnadene for bøndene har også steget, med dagens takster for veterinærbesøk liggende på mellom 1200 og 2500 kroner per besøk, avhengig av tidspunkt og type behandling.

Konsekvenser for dyreeiere og beredskapssituasjonen

Oppsigelsen av veterinæravtalen skaper betydelig usikkerhet for regionens husdyrprodusenter. Over 150 gårdsbruk i Lillehammer og Gausdal blir direkte berørt av endringen. Særlig bekymring knyttes til akuttberedskapen, spesielt under kritiske perioder som kalving og lamming. Flere bønder har uttrykt frykt for at avstanden til nærmeste tilgjengelige veterinær kan øke betraktelig. Dette kan medføre lengre ventetider ved akutte situasjoner og potensielt true dyrevelferd og mattrygghet. Mattilsynet har påpekt at kommunene har et lovpålagt ansvar for å sikre tilfredsstillende veterinærtjenester. Beredskapssituasjonen kan bli særlig kritisk i områder som Saksumdal og øvre deler av Gausdal, hvor kjøreavstandene allerede er betydelige.

Kommunens vurdering av eksisterende avtale

Kommuneadministrasjonen i både Lillehammer og Gausdal har gjennomført grundige evalueringer av den eksisterende veterinæravtalen. Deres analyser viser at kostnadsnivået per innbygger ligger betydelig over sammenlignbare kommuner i Innlandet. Det påpekes at dagens avtalestruktur gir lite rom for fleksibilitet og modernisering av tjenesten. Kommunene har også uttrykt bekymring for den langsiktige bærekraften i ordningen, særlig med tanke på rekruttering av nye veterinærer. Evalueringen fremhever behovet for en mer kostnadseffektiv modell som samtidig ivaretar beredskapshensyn og kvalitet i tjenesten. Det har også blitt stilt spørsmål ved enkelte elementer i kompensasjonsmodellen, spesielt rundt godtgjørelse for administrative oppgaver og beredskapstid.

Forhandlinger om oppsigelsestid

Partene har innledet intensive forhandlinger om oppsigelsestiden og overgangsordninger. Den opprinnelige avtalen spesifiserer en oppsigelsestid på seks måneder, men veterinærene har signalisert villighet til å diskutere en forlenget overgangsperiode for å sikre forsvarlig beredskap. Forhandlingene fokuserer på å etablere en midlertidig ordning som kan fungere frem til en ny permanent løsning er på plass. Mattilsynet er involvert som rådgivende part i disse forhandlingene. Det diskuteres også muligheter for å involvere nabokommuner i en eventuell ny regional løsning. Forhandlingsklimaet beskrives som konstruktivt, til tross for de underliggende uenighetene som førte til oppsigelsen.

Status for veterinærtjenester til hest og kjæledyr

Veterinærtjenester for hest og kjæledyr i regionen påvirkes indirekte av situasjonen. Selv om avtalen primært omfatter produksjonsdyr, har flere av de involverte veterinærene også betjent hestehold og mindre dyreklinikker. Den eksisterende smådyrklinikken i Lillehammer sentrum har bekreftet at de vil opprettholde sitt tilbud uavhengig av endringene i storfepraksisen. For hesteeiere kan situasjonen bli mer utfordrende, da flere har benyttet seg av kompetansen til produksjonsdyrveterinærene, særlig ved akutte tilstander. Det vurderes nå etablering av en egen vaktordning for hest, potensielt i samarbeid med veterinærer fra nabokommunene.

Veien videre for veterinærberedskap i regionen

Kommunene arbeider nå med flere alternative modeller for fremtidig veterinærberedskap. En mulighet som utredes er etablering av et interkommunalt selskap for veterinærtjenester, som kan omfatte flere kommuner i regionen. Det vurderes også å innføre en hybridmodell hvor private aktører kan supplere den kommunale beredskapen. Økonomiske analyser antyder at en omstrukturering kan gi årlige besparelser på opptil 800.000 kroner, samtidig som servicenivået opprettholdes. Fagforeninger og bondelag er aktivt involvert i prosessen med å utforme nye løsninger. Det planlegges også et pilotprosjekt med digital veterinærkonsultasjon for ikke-akutte henvendelser, som kan redusere behovet for fysiske veterinærbesøk i enkelte tilfeller.