Dramatisk protest fra Ålesund-veterinærer: Nekter helgevakter
I en oppsiktsvekkende protest har samtlige privatpraktiserende veterinærer i Ålesund-regionen varslet at de ikke lenger vil påta seg helgevakter fra og med neste måned. Veterinærene har i flere år strukket seg langt for å opprettholde en forsvarlig vaktordning, men nå er situasjonen blitt uholdbar. Den drastiske beslutningen kommer etter måneder med forhandlinger med lokale og sentrale myndigheter, uten at partene har kommet til enighet om en bærekraftig løsning. Veterinærene påpeker at dagens vaktordning innebærer opptil 100 timer sammenhengende arbeid når helgevakter kombineres med ordinær praksis. Dette har ført til en rekke nestenulykker og farlige situasjoner der utmattede veterinærer har måttet ta kritiske beslutninger om dyrs liv og helse. Protestaksjonen omfatter 15 veterinærer fra seks ulike klinikker i regionen, som til sammen betjener en befolkning på over 70.000 mennesker og deres kjæledyr.
Kritisk mangel på akutt veterinærhjelp truer dyrevelferden
Den akutte veterinærmangelen i Ålesund-området har nå nådd et kritisk nivå som setter dyrs liv og helse i direkte fare. Nærmeste døgnåpne veterinærvakt ligger over tre timer unna, noe som gjør det praktisk umulig å få akutt hjelp for mange dyreeiere. Situasjonen er særlig alvorlig for store produksjonsdyr som ikke kan transporteres over lange avstander. Flere gårdbrukere har rapportert om dramatiske situasjoner der dyr har måttet avlives fordi veterinærhjelp ikke var tilgjengelig i tide. Statistikk fra det siste året viser en markant økning i antall akutte henvendelser, særlig i helgene, mens antallet tilgjengelige veterinærer har sunket. Den kritiske mangelen på veterinærer har også ført til at eksisterende personell må håndtere et uforsvarlig høyt antall akutttilfeller, noe som øker risikoen for feilbehandling og komplikasjoner.
Langvarig overbelastning og rekrutteringsproblemer presser tjenesten til bristepunktet
Veterinærtjenesten i Ålesund-regionen har over flere år opplevd en gradvis forverring av arbeidsforholdene. Yngre veterinærer velger i økende grad bort distriktspraksis til fordel for mer forutsigbare stillinger i byene, hvor arbeidstiden er mer regulert og vaktbelastningen mindre. Den gjennomsnittlige alderen på praktiserende veterinærer i regionen er nå over 55 år, og flere nærmer seg pensjonsalder uten at det finnes kvalifiserte erstattere. Arbeidspresset har ført til at tre veterinærer det siste året har blitt sykemeldt med utbrenthet, mens to har valgt å forlate yrket helt. De gjenværende veterinærene rapporterer om søvnmangel, stress og en konstant frykt for å gjøre feil på grunn av utmattelse. Rekrutteringsutfordringene forsterkes av mangelen på økonomiske insentiver og støtteordninger for veterinærer som velger å etablere seg i distriktet.
Gjentatte advarsler til myndighetene forblitt ubesvart
Veterinærforeningen har gjennom flere år sendt omfattende dokumentasjon til både kommunale og statlige myndigheter om den kritiske situasjonen. Detaljerte rapporter om arbeidsbelastning, økonomiske utfordringer og potensielle konsekvenser for dyrevelferd har blitt oversendt uten at konkrete tiltak har blitt iverksatt. Særlig alvorlig er det at varsler om brudd på arbeidsmiljøloven og forsvarlighetskrav har blitt møtt med taushet. Myndighetene har gjentatte ganger lovet å utrede situasjonen, men ingen konkrete forslag til løsninger har blitt presentert. Veterinærene har dokumentert over 50 henvendelser til ulike instanser de siste tre årene, inkludert detaljerte forslag til hvordan vaktordningen kunne omorganiseres for å sikre både dyrevelferd og forsvarlige arbeidsforhold.
Konsekvenser for kjæledyreiere og deres dyr i Ålesundsregionen
Den akutte veterinærmangelen har allerede fått merkbare konsekvenser for regionens dyreeiere. Ventetiden for ordinære konsultasjoner har økt fra en til fire uker, mens akuttbehandling i helgene nå står i fare for å bli utilgjengelig. Dyreeiere rapporterer om økte kostnader når de må reise lange avstander for å få hjelp, og flere har opplevd at dyr har fått forverret helsetilstand på grunn av forsinket behandling. Særlig utsatt er kronisk syke dyr som krever regelmessig oppfølging, samt akutte traumetilfeller som må behandles umiddelbart. Lokale dyreklinikker har sett seg nødt til å prioritere strengere mellom akutte og mindre akutte tilfeller, noe som har ført til økt frustrasjon og bekymring blant dyreeiere.
Etterlysning av politiske tiltak for bærekraftig vaktordning
Veterinærene krever nå umiddelbare og konkrete tiltak for å sikre en bærekraftig vaktordning i regionen. Blant de mest presserende forslagene er etablering av en statlig finansiert vaktpool som kan avlaste fastboende veterinærer, særlig i helger og høytider. Det etterspørres også økonomiske støtteordninger for nyutdannede veterinærer som velger å etablere seg i distriktene, inkludert gunstige etableringstilskudd og nedskrivning av studielån. Veterinærforeningen har presentert en detaljert tiltakspakke som inkluderer forslag om økte vaktgodtgjørelser, bedre kompensasjon for reiseutgifter, og etablering av regionale akuttklinikker med døgnbemanning. Uten slike tiltak advarer veterinærene om at situasjonen vil fortsette å forverre seg, med potensielt katastrofale følger for dyrevelferd og matsikkerhet i regionen.
.png)


