Regjeringens forslag om dobling av støtten til veterinærvakt

Landbruks- og matdepartementet har nylig lagt frem et omfattende forslag om å doble den statlige støtten til veterinærvaktordningen, fra dagens 170 millioner til 340 millioner kroner årlig. Forslaget kommer etter langvarig press fra både veterinærforeingen og kommunale myndigheter om at dagens ordning er utilstrekkelig for å sikre forsvarlig veterinærdekning i hele landet. Den økte støtten skal primært gå til å styrke vaktgodtgjørelsen og etablere mer robuste vaktdistrikter. Departementet understreker at økningen er nødvendig for å møte de stigende kostnadene knyttet til veterinærtjenester og sikre at ordningen er økonomisk bærekraftig for veterinærene som deltar. Forslaget inkluderer også midler til oppgradering av utstyr og fasiliteter i distriktene, samt støtte til transport og kommunikasjonsystemer. Dette representerer den største enkeltstående økningen i støtten til veterinærvakt siden ordningen ble etablert.

Utfordringer med dagens vaktordning i distriktene

Den nåværende veterinærvaktordningen i distriktene står overfor betydelige utfordringer som truer både bærekraften og kvaliteten på tjenestene. Mange distrikter sliter med å opprettholde en fungerende døgnvakt grunnet mangel på kvalifiserte veterinærer som er villige til å påta seg vakter. Store geografiske avstander kombinert med lav befolkningstetthet gjør det vanskelig å etablere økonomisk forsvarlige vaktordninger. Veterinærene rapporterer om utmattende arbeidstider, der enkelte må dekke vaktområder på flere tusen kvadratkilometer alene. Dette fører til lang reisetid og betydelige kostnader som ikke dekkes tilstrekkelig av dagens godtgjørelsessystem. Situasjonen forverres av at mange eldre veterinærer går av med pensjon uten at nye kommer til for å erstatte dem. Mangelen på kollegial støtte og faglig fellesskap i distriktene gjør det ytterligere utfordrende å rekruttere nyutdannede veterinærer til disse områdene.

Konsekvenser for dyrevelferd og næringsliv

Den ustabile veterinærdekningen har alvorlige implikasjoner for både dyrevelferd og landbruksnæringen. Bønder opplever økt stress og økonomiske tap når akutt syke dyr ikke får rask nok behandling på grunn av lange ventetider eller manglende veterinærdekning. Dette påvirker særlig melkeprodusenter og sauebønder, hvor tidlig intervensjon ofte er kritisk for dyrets overlevelse og produksjonsevne. Mangelen på stabil veterinærtjeneste har også ført til at enkelte gårdbrukere vurderer å avvikle driften, særlig i områder hvor avstanden til nærmeste tilgjengelige veterinær er betydelig. Kjæledyreiere i distriktene rapporterer om økt bekymring for deres dyrs sikkerhet, spesielt i akutte situasjoner som oppstår utenom normal arbeidstid. Dette har resultert i at noen velger å flytte til mer sentrale strøk for å sikre bedre tilgang til veterinærtjenester.

Lokalpolitikeres bekymringer og støtte til forslaget

Lokalpolitikere fra hele landet har uttrykt sterk støtte til regjeringens forslag, men mange understreker samtidig behovet for ytterligere tiltak for å sikre langsiktig stabilitet i veterinærtjenestene. Kommunepolitikere fra særlig utsatte distrikter har lenge advart om konsekvensene av utilstrekkelig veterinærdekning for lokalsamfunnene. De påpeker at mangel på veterinærtjenester ikke bare påvirker landbruket, men også kommunenes attraktivitet som bosted og deres evne til å opprettholde levende bygdesamfunn. Flere kommuner har allerede implementert egne støtteordninger for å tiltrekke seg og beholde veterinærer, men disse tiltakene har vist seg å være utilstrekkelige uten økt statlig støtte.

Veterinærenes perspektiv på arbeidsforhold og rekruttering

Fra veterinærhold møtes forslaget om økt støtte med forsiktig optimisme, men mange påpeker at økonomiske insentiver alene ikke løser alle utfordringene knyttet til vaktordningen. Veterinærer i distriktene fremhever behovet for bedre faglig nettverk og muligheter for kompetanseutvikling. Mange unge veterinærer uttrykker bekymring for isolasjon og mangel på faglig støtte i utkantstrøk, særlig i krevende kliniske situasjoner. Arbeidsbelastningen i vaktordningen oppleves som særlig utfordrende for småbarnsfamilier, og flere etterspør mer fleksible vaktordninger og bedre muligheter for kollegial støtte. Veterinærforeningen understreker at rekrutteringsutfordringene også handler om sosiale forhold og karriereutviklingsmuligheter.

Behov for målrettet bruk av økte midler

For at den økte støtten skal gi maksimal effekt, er det essensielt med en gjennomtenkt og strategisk tilnærming til anvendelsen av midlene. Eksperter anbefaler en kombinasjon av direkte støtte til vaktgodtgjørelse og investeringer i infrastruktur og kompetanseutvikling. Det foreslås å etablere regionale kompetansesentre som kan fungere som faglige knutepunkter for distriktsveterinærer. Videre anbefales det å øremerke midler til mentorordninger for nyutdannede veterinærer og støtte til videreutdanning og spesialisering. Teknologiske løsninger for telemedisin og digital samhandling bør prioriteres for å redusere isolasjonen mange distriktsveterinærer opplever. Det er også viktig å sikre at støtten fordeles på en måte som stimulerer til samarbeid mellom kommuner og etablering av større, mer robuste vaktdistrikter.