Kvinnelige veterinærer overtar i Surnadal

I den lille kommunen Surnadal på Nordmøre har det skjedd en bemerkelsesverdig endring i veterinærtjenesten det siste året. Den tradisjonelt mannsdominerte praksisen har nå fått en fullstendig kvinnelig bemanning, med fire veterinærer som alle er kvinner. Dette representerer en historisk overgang for kommunen, som i over 50 år har hatt mannlige veterinærer som dominerende kraft. De nye veterinærene, som alle er under 40 år, har overtatt praksisen gradvis over de siste 18 månedene. De bringer med seg ny kompetanse innen moderne veterinærmedisin, samtidig som de viderefører den sterke tradisjonen for stordyrpraksis i området. Endringen har blitt godt mottatt av lokalbefolkningen, som fremhever veterinærenes faglige dyktighet og tilgjengelighet. Overgangen reflekterer en større nasjonal trend, men er særlig interessant i en landbrukskommune som Surnadal, hvor stordyrpraksis tradisjonelt har vært mannsdominert.

Kjønnsfordelingen i kommunens veterinærtjeneste

Den demografiske sammensetningen av veterinærtjenesten i Surnadal kommune har gjennomgått en dramatisk transformasjon de siste årene. Fra å ha en kjønnsfordeling på 80-20 i favør menn for bare fem år siden, er situasjonen nå snudd på hodet. Kommunens veterinærtjeneste består nå av fire faste stillinger og to vikariater, som alle er besatt av kvinnelige veterinærer. Dette representerer en betydelig endring i den lokale veterinærtjenestens historie. Statistikk fra kommunen viser at denne endringen har skjedd gradvis, med en markant akselerasjon de siste to årene. Den nye kjønnsfordelingen har medført enkelte praktiske tilpasninger i arbeidshverdagen, særlig med tanke på vaktordninger og fysisk tilrettelegging av lokalene. Kommunen har investert i moderne løfteutstyr og andre hjelpemidler som letter arbeidet med store produksjonsdyr, noe som har kommet alle ansatte til gode.

Nasjonal trend med økende kvinneandel

Den markante økningen av kvinnelige veterinærer i Surnadal gjenspeiler en større nasjonal trend som har pågått over flere tiår. Tall fra Den norske veterinærforening viser at kvinneandelen blant praktiserende veterinærer har økt fra omkring 30 prosent på 1990-tallet til over 70 prosent i dag. Denne utviklingen er særlig tydelig blant nyutdannede veterinærer, hvor kvinneandelen nå ligger på over 85 prosent. Trenden sees ikke bare i Norge, men er en del av en internasjonal utvikling i veterinærmedisinen. Statistikk fra veterinærutdanningene i Norden viser lignende mønstre, med en gradvis økning i kvinnelige studenter siden 1980-tallet. Dette har ført til en fundamental endring i profesjonens demografi, med betydelige implikasjoner for arbeidskultur, praksisorganisering og faglig utvikling.

Kompetanse fremfor kjønn i veterinæryrket

I dagens veterinærpraksis står faglig kompetanse og profesjonell utvikling i fokus, uavhengig av kjønn. Moderne veterinærmedisin krever en bred kompetanse som omfatter alt fra avansert diagnostikk til kirurgiske inngrep og forebyggende helsearbeid. De kvinnelige veterinærene i Surnadal demonstrerer høy kompetanse innen alle disse områdene, med særlig styrke innen reproduksjon og forebyggende helsearbeid i storfebesetninger. Deres akademiske bakgrunn og praktiske erfaring har vist seg å være avgjørende for kvaliteten på tjenestene som leveres. Tilbakemeldinger fra bønder og andre dyreeiere i kommunen bekrefter at kompetanse og tilgjengelighet er de viktigste faktorene for tillit til veterinærtjenesten, ikke kjønn. Dette understrekes av den høye graden av pasienttilfredshet og de gode resultatene som oppnås i behandling av både produksjonsdyr og kjæledyr.

Utdanningsvalg påvirker kjønnsbalansen

De siste tiårenes endringer i kjønnsbalansen innen veterinærmedisinen kan delvis forklares gjennom endrede utdanningsvalg og karrierepreferanser. Undersøkelser viser at jenter i større grad enn tidligere velger realfag og helserelaterte studier på videregående nivå, noe som legger grunnlaget for senere veterinærstudier. Samtidig har veterinærutdanningen gjennomgått betydelige endringer, med økt fokus på smådyrpraksis og nye spesialiseringsmuligheter. Dette har gjort yrket mer attraktivt for et bredere spekter av studenter. Opptaksstatistikk fra veterinærutdanningene viser at kvinnelige søkere gjennomsnittlig har høyere karaktersnitt og sterkere motivasjon for yrket. Den økende andelen kvinnelige veterinærer reflekterer også større samfunnsmessige endringer i synet på kjønnsroller og yrkesvalg.

Fremtidige konsekvenser for veterinærsektoren

Den økende kvinneandelen i veterinæryrket vil sannsynligvis føre til flere strukturelle endringer i sektoren fremover. Arbeidslivsforskning antyder at dette kan påvirke alt fra arbeidstidsordninger til praksisorganisering og spesialiseringsvalg. Det forventes en økt etterspørsel etter fleksible arbeidstidsordninger og bedre tilrettelegging for kombinasjon av karriere og familieliv. Dette kan føre til nye modeller for praksissamarbeid og vaktordninger. Samtidig vil den høye kompetansen hos nye veterinærer kunne bidra til økt innovasjon og faglig utvikling innen feltet. Det er også sannsynlig at den endrede kjønnsbalansen vil påvirke kommunikasjonsformer og samarbeidsmodeller i veterinærsektoren. Forskning tyder på at dette kan føre til økt fokus på forebyggende helsearbeid og mer helhetlig tilnærming til dyrehelse.

Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.