.png)
Kritisk veterinærmangel truer dyrevelferd i Lindesnes
Lindesnes kommune står overfor en alarmerende situasjon der mangelen på veterinærer har nådd et kritisk nivå. Den akutte situasjonen påvirker både produksjonsdyr og kjæledyr i regionen, med særlig bekymring for akuttberedskapen utenfor normal arbeidstid. Kommunen har registrert en nedgang på 40 prosent i antall praktiserende veterinærer de siste fem årene, fra ti til seks veterinærer som betjener et område med over 3000 storfe og 15000 sau. Veterinærdekningen er nå så lav at det truer forsvarlig dyrehold og dyrevelferd i hele regionen. Spesielt kritisk er situasjonen for gårdsbruk i de mer avsidesliggende områdene, der responstiden ved akutte tilfeller har økt betydelig. Flere gårdbrukere rapporterer om ventetider på opptil flere timer ved akutte tilstander, noe som i verste fall kan føre til unødvendig lidelse for dyrene.
Rekrutteringsutfordringer rammer beredskapen i distriktene
Utfordringene med å rekruttere nye veterinærer til distriktet har flere komplekse årsaker. Yngre veterinærer søker seg i økende grad til urbane områder med mer spesialiserte smådyrklinikker og bedre arbeidsforhold. Den tradisjonelle distriktsveterinærrollen, med omfattende vaktbelastning og lange kjøreavstander, appellerer i mindre grad til nyutdannede. Undersøkelser viser at bare 15 prosent av nyutdannede veterinærer ser for seg en karriere i distriktene. Dette representerer en dramatisk endring fra tidligere tiår. Kommunen har gjennomført flere rekrutteringskampanjer, men responsen har vært begrenset. Særlig utfordrende er det å tiltrekke seg veterinærer med erfaring fra stordyrpraksis, som er helt essensielt for å opprettholde en forsvarlig beredskap i landbrukskommuner.
Lange ventetider skaper bekymring blant bønder og husdyrholdere
Den reduserte veterinærdekningen har ført til betydelig lengre ventetider for både rutinebesøk og akuttbehandling. Bønder rapporterer om ventetider på opptil tre uker for standard helseundersøkelser og vaksinering, mens akutte tilfeller som kalvingsassistanse eller akutt sykdom ofte må vente i flere timer. Dette skaper stor frustrasjon og bekymring i landbruksmiljøet. Flere gårdbrukere har sett seg nødt til å avvikle driften eller redusere besetningen som følge av utilstrekkelig veterinærtilgang. Den økte ventetiden påvirker også muligheten for forebyggende helsearbeid, noe som på sikt kan føre til flere akutte sykdomstilfeller og redusert dyrevelferd.
Krevende arbeidsbetingelser gjør vaktordningen lite attraktiv
De eksisterende arbeidsbetingelsene for distriktsveterinærer er en betydelig barriere for rekruttering. Vaktordningen innebærer ofte døgnkontinuerlig beredskap over flere dager, med uforutsigbare arbeidstider og høy fysisk belastning. Veterinærene rapporterer om utfordringer med å kombinere yrket med familieliv og fritid. Økonomisk sett er vaktgodtgjørelsen ofte ikke proporsjonal med arbeidsmengden og belastningen. Mange veterinærer opplever også en økende administrativ byrde og dokumentasjonskrav, som tar tid bort fra det kliniske arbeidet. Dette har ført til at flere erfarne veterinærer har valgt å forlate distriktspraksis til fordel for andre karriereveier.
Kommunale tiltak gir begrenset effekt
Lindesnes kommune har iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen, men effekten har vært begrenset. Kommunen har økt vaktgodtgjørelsen og innført etableringstilskudd for nye veterinærer, men dette har ikke vært tilstrekkelig til å løse rekrutteringsutfordringene. Forsøk på å etablere interkommunale samarbeidsordninger har møtt praktiske utfordringer knyttet til store geografiske avstander og koordinering av vaktordninger. Kommunen har også investert i moderne fasiliteter og utstyr, men dette har ikke vært nok til å kompensere for de grunnleggende strukturelle utfordringene i distriktsveterinærtjenesten.
Behov for statlige grep og ny finansieringsmodell
Det er økende enighet om at situasjonen krever omfattende statlige tiltak og en ny finansieringsmodell for veterinærtjenester i distriktene. Dagens modell, som i stor grad er basert på private næringsdrivende veterinærer med kommunale vaktavtaler, viser seg utilstrekkelig for å sikre stabil veterinærdekning. Det er behov for å vurdere alternative modeller, som for eksempel fast ansettelse av distriktsveterinærer med konkurransedyktige betingelser. Statlige stimuleringstiltak, som nedskriving av studielån og økte driftstilskudd, bør også vurderes for å gjøre det mer attraktivt å etablere seg i distriktene.
Samarbeid mellom aktører for å finne løsninger
Det pågår nå et intensivt arbeid for å finne bærekraftige løsninger på veterinærmangelen. Veterinærforeningen, kommunen, bondeorganisasjonene og Mattilsynet har etablert en arbeidsgruppe som skal utarbeide konkrete forslag til tiltak. Fokuset ligger på å utvikle innovative samarbeidsmodeller og å identifisere muligheter for å effektivisere veterinærtjenesten uten å kompromisse med kvaliteten. Det vurderes også teknologiske løsninger som kan bidra til å redusere reisebelastningen og effektivisere arbeidshverdagen for veterinærene.
Konsekvenser for fremtidig veterinærberedskap
Dersom situasjonen ikke forbedres, kan konsekvensene for fremtidig veterinærberedskap bli alvorlige. Manglende veterinærdekning kan føre til redusert matproduksjon, svekket dyrevelferd og økt risiko for spredning av smittsomme sykdommer. Det er også bekymring for at den negative spiralen vil forsterkes, ved at færre veterinærer velger distriktspraksis, noe som igjen øker arbeidsbelastningen for de gjenværende. Dette kan på sikt true hele fundamentet for norsk husdyrproduksjon i distriktene og dermed også målsettingen om spredt bosetting og levende bygder.
