Økende bruk av udokumenterte behandlingsmetoder i hestesporten

De siste årene har det vært en markant økning i bruken av alternative og udokumenterte behandlingsmetoder innen hestesporten i Norge og Norden. Veterinærer rapporterer om alt fra akupunktur og kiropraktikk til mer eksotiske metoder som elektromagnetisk terapi og homeopati, ofte uten vitenskapelig dokumentasjon på effekt. Hesteiere og trenere søker stadig nye måter å optimalisere hestenes prestasjoner og rehabilitering på, men mange av disse metodene mangler solid forskningsgrunnlag. Særlig bekymringsfullt er det at sosiale medier og word-of-mouth markedsføring bidrar til rask spredning av udokumenterte påstander om behandlingseffekter. Flere veterinærer melder om press fra hesteiere som ønsker spesifikke alternative behandlinger, ofte basert på anekdotiske bevis eller markedsføring fra leverandører. Dette skaper utfordringer for veterinærer som må balansere kundens ønsker mot faglig integritet og evidensbasert medisin. Kostnadene for disse behandlingene er ofte betydelige, uten at effekten kan dokumenteres vitenskapelig.

Dagens regelverk mangler tydelige krav til vitenskapelig dokumentasjon

Det norske regelverket for veterinære behandlingsmetoder har betydelige svakheter når det gjelder krav til vitenskapelig dokumentasjon. Dagens forskrifter gir rom for tolkning og mangler spesifikke kriterier for hva som utgjør tilstrekkelig dokumentasjon av effekt og sikkerhet. Mattilsynet har begrenset kapasitet til å følge opp og kontrollere nye behandlingsmetoder som introduseres i markedet. Dette resulterer i at mange udokumenterte metoder kan tilbys uten grundig evaluering av sikkerhet og effekt. Regelverket skiller ikke tydelig nok mellom dokumenterte og udokumenterte behandlingsformer, noe som gjør det vanskelig for både veterinærer og hesteiere å ta informerte beslutninger. Mangelen på standardiserte krav til dokumentasjon gjør det også utfordrende å sammenligne forskellige behandlingsmetoder og deres effektivitet.

Markedsføring versus forskningsbasert evidens

Markedsføringen av alternative behandlingsmetoder i hestesporten har blitt stadig mer sofistikert og aggressiv. Leverandører bruker ofte pseudovitenskapelig språk og selektive anekdoter for å fremme sine produkter og tjenester. Sosiale medier har blitt en viktig plattform for markedsføring, der influensere og "eksperter" promoterer behandlinger uten å henvise til vitenskapelig dokumentasjon. Dette står i sterk kontrast til den forskningsbaserte evidensen som kreves i tradisjonell veterinærmedisin. Markedsføringen spiller ofte på hesteeieres emosjonelle tilknytning til dyrene og deres ønske om å gi best mulig behandling. Det er en økende tendens til at markedsføringsmateriell presenteres i et format som etterligner vitenskapelige publikasjoner, noe som kan villede forbrukere.

Konsekvenser for dyrevelferd og sportens integritet

Bruken av udokumenterte behandlingsmetoder kan ha alvorlige konsekvenser for både dyrevelferd og sportens integritet. Når effektive, dokumenterte behandlinger erstattes eller forsinkes til fordel for alternative metoder, kan det føre til unødig lidelse for hesten. Det finnes flere dokumenterte tilfeller der hesteeieres valg av alternative behandlinger har resultert i forverring av skader eller sykdomstilstander. Sportens integritet utfordres når udokumenterte metoder markedsføres som prestasjonsfremmende, uten at effekten kan bevises vitenskapelig. Dette skaper også utfordringer for dopingkontroll og konkurransereglement, da mange alternative behandlinger opererer i en gråsone når det gjelder tillatte substanser og metoder.

Behov for strengere dokumentasjonskrav ved godkjenning

For å sikre forsvarlig behandling av sportshester er det behov for vesentlig strengere krav til dokumentasjon ved godkjenning av nye behandlingsmetoder. Dette innebærer etablering av standardiserte protokoller for testing og evaluering av både effekt og sikkerhet. Det bør innføres krav om randomiserte, kontrollerte studier før nye behandlingsmetoder kan markedsføres til bruk på konkurransehester. Dokumentasjonskravene må omfatte langtidseffekter og potensielle bivirkninger. En uavhengig fagkomité bør etableres for å vurdere dokumentasjonen før godkjenning gis. Dette vil kreve betydelige ressurser, men er nødvendig for å sikre hestenes velferd og sportens troverdighet.

Tilgang til forskningsresultater og transparent dokumentasjon

Det er avgjørende å sikre bred tilgang til forskningsresultater og dokumentasjon for alle aktører i hestesporten. Dette innebærer etablering av en sentral database hvor godkjent dokumentasjon og forskningsresultater er tilgjengelig for veterinærer, hesteiere og andre fagpersoner. Transparent dokumentasjon av både positive og negative studieresultater er viktig for å gi et helhetlig bilde av behandlingsmetodenes effekt. Det bør også etableres systemer for kontinuerlig oppdatering av dokumentasjonen etter hvert som ny forskning blir tilgjengelig. Dette vil gi grunnlag for mer informerte beslutninger og bedre behandlingsvalg.

Veterinærfaglige utfordringer i konkurransemiljøet

Veterinærer i konkurransemiljøet står overfor komplekse faglige og etiske utfordringer. De må balansere press fra hesteiere og trenere mot faglig integritet og evidensbasert praksis. Mange opplever at deres faglige vurderinger utfordres av personer uten veterinærfaglig kompetanse, som likevel har sterke meninger om behandlingsvalg. Dette kan skape vanskelige situasjoner der veterinæren må velge mellom å beholde kunden eller stå fast ved faglige prinsipper. Konkurransemiljøet skaper også press for raske løsninger og kort rekonvalesens, noe som kan føre til kompromisser i behandlingsvalg.

Forslag til nye retningslinjer og kvalitetssikring

For å møte utfordringene med udokumenterte behandlingsmetoder er det nødvendig med nye, omfattende retningslinjer og kvalitetssikringssystemer. Dette bør inkludere etablering av et sertifiseringssystem for behandlere og behandlingsmetoder, med regelmessig revidering av godkjenninger. Det må utvikles klare kriterier for hva som utgjør akseptabel vitenskapelig dokumentasjon, inkludert krav til studiedesign og statistisk signifikans. Retningslinjene bør også omfatte krav til kontinuerlig faglig oppdatering for behandlere og etablering av rapporteringssystemer for bivirkninger og uønskede hendelser. Det bør innføres strengere regulering av markedsføring av behandlingsmetoder, med krav om at all promotering må baseres på dokumenterte effekter.

Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.