Butikkpar i Rindal legger arbeidslivet bak seg

Etter 35 år som drivere av Rindal Veterinærutstyr har ekteparet Anne og Per Solberg bestemt seg for å pensjonere seg. Deres butikk har vært en hjørnestein i det lokale veterinærmiljøet siden 1988, da de først åpnet dørene i den lille bygningen ved siden av dyreklinikken. Gjennom årene har de bygget opp en omfattende kundebase som strekker seg langt utover kommunegrensene, og deres ekspertise innen veterinærutstyr har gjort dem til en viktig ressurs for veterinærer i hele Midt-Norge. Paret har spesialisert seg på alt fra kirurgiske instrumenter til diagnostisk utstyr, og deres grundige produktkunnskap har vært høyt verdsatt av kundene. De har også vært kjent for sin personlige service og evne til å skaffe spesialutstyr på kort varsel.

Fra daglig drift til pensjonisttilværelse

Overgangen fra en travel arbeidshverdag til pensjonisttilværelsen har vært nøye planlagt over flere år. Anne og Per har gradvis overført sin kunnskap til de nye eierne, et ungt veterinærpar som overtar driften fra nyttår. De har brukt det siste året på å dokumentere alle rutiner, leverandørkontakter og spesielle bestillingsrutiner som de har utviklet gjennom årene. Samtidig har de systematisk gått gjennom sitt omfattende lager og arkiver, som inneholder verdifull informasjon om utstyrshistorikk og serviceintervaller for mange av regionens veterinærklinikker. Den daglige driften har blitt gradvis overført, med særlig fokus på å bevare de gode kundeforholdene som har vært så viktige for butikkens suksess.

Lettelse over å slippe det konstante ansvaret

Å drive en spesialforretning for veterinærutstyr innebærer et betydelig ansvar, noe ekteparet nå kjenner lettelse over å kunne gi fra seg. De forteller om utallige netter med vakttelefon for akutte utstyrsbehov, kompliserte importprosesser og konstant behov for oppdatering på nye produkter og teknologier. Det har vært spesielt krevende å holde tritt med den raske utviklingen innen diagnostisk utstyr og digitale løsninger for veterinærmedisin. Ansvaret for å sikre at kritisk medisinsk utstyr alltid er tilgjengelig for områdets veterinærer har vært en konstant kilde til stress, særlig i perioder med leveringsutfordringer eller når spesialutstyr må skaffes på kort varsel.

Nye muligheter i hverdagen

Med pensjonisttilværelsen åpner det seg nye muligheter for ekteparet. De har allerede meldt seg på flere kurs ved det lokale pensjonistuniversitetet og planlegger å bruke mer tid på sine mange hobbyer. Anne har en særlig interesse for botanikk og planlegger å catalogisere lokale medisinplanter, mens Per ser frem til å kunne fordype seg i fotografering av dyreliv. De har også planer om å reise mer, særlig til veterinærmesser i Europa, men denne gang som besøkende uten forpliktelser. Paret ser også frem til å kunne tilbringe mer tid med barnebarna og dele sin kunnskap om dyr og natur med den yngre generasjonen.

Refleksjoner rundt endringer i lokalhandelen

Gjennom sine 35 år i bransjen har Anne og Per vært vitne til dramatiske endringer i måten veterinærutstyr handles og distribueres på. Fra å være en tid der det meste måtte bestilles via katalog og telefon, har digitaliseringen revolusjonert bransjen. De har sett hvordan netthandel og direkte import har endret konkurransebildet, men har samtidig erfart at personlig service og fagkunnskap fortsatt verdsettes høyt av profesjonelle kunder. De uttrykker både bekymring og optimisme for fremtiden til spesialiserte faghandler i distriktene, og understreker viktigheten av å opprettholde lokale kompetansemiljøer.

Fellesskapets betydning gjennom yrkeslivet

Gjennom sin lange karriere har ekteparet bygget sterke bånd til veterinærmiljøet i regionen. De har vært aktive medlemmer i flere faglige nettverk og har bidratt til å arrangere faglige samlinger og kurs for veterinærer. Deres butikk har ofte fungert som et uformelt møtested hvor veterinærer har kunnet utveksle erfaringer og diskutere faglige utfordringer. Dette fellesskapet har vært en viktig del av deres yrkesliv, og de er takknemlige for alle relasjonene de har bygget opp gjennom årene. De fremhever spesielt betydningen av det tette samarbeidet med lokale dyreklinikker og landbruksveterinærer.

Framtidsutsikter som pensjonister

Som pensjonister ser Anne og Per frem til en mer fleksibel tilværelse, men de planlegger å opprettholde kontakten med bransjen på en mindre forpliktende måte. De har takket ja til å være mentorer for de nye eierne det første året og vil være tilgjengelige som rådgivere ved behov. De ser også muligheter for å bidra med sin erfaring i forskellige faglige fora og håper å kunne dele sin omfattende kunnskap om veterinærutstyrets historie og utvikling med yngre kolleger. Pensjonisttilværelsen vil gi dem tid til å dokumentere sine erfaringer og kanskje skrive artikler om bransjens utvikling gjennom de siste tiårene.