Britisk travtrener retter kritisk blikk mot norsk hestehold

Den anerkjente britiske travtreneren Michael Stevenson har under sitt nylige besøk i Norge uttrykt betydelig bekymring over flere aspekter ved det norske hesteholdet. Etter å ha besøkt flere større staller og treningsanlegg i østlandsområdet, påpeker han flere kritiske områder som han mener krever umiddelbar oppmerksomhet. Stevenson, som har over 30 års erfaring med profesjonell hestetrening i Storbritannia, fremhever særlig forskjellene i daglig rutine og stallpraksis mellom de to landene. Han har observert det han beskriver som utdaterte metoder som potensielt kan påvirke hestenes velferd og prestasjonsevne negativt. Særlig er han kritisk til den utstrakte bruken av små bokser og begrenset sosial kontakt mellom hestene. Stevensons observasjoner har skapt debatt i det norske hestemiljøet, der flere erfarne trenere og veterinærer nå tar til orde for en grundig gjennomgang av etablert praksis.

Forskjeller i daglig utevistelse og oppstalling

En markant forskjell mellom britisk og norsk hestehold ligger i tiden hestene tilbringer utendørs. I Storbritannia er det vanlig praksis at hester får minimum 8-10 timer daglig utevistelse, mens norske hester ofte må nøye seg med betydelig kortere perioder. Klimatiske forhold blir ofte brukt som argument for denne praksisen, men Stevenson påpeker at land som Finland og Sverige, med sammenlignbare værforhold, har implementert mer omfattende utevistelsesprogram. Den begrensede utevistelsen i Norge kan føre til økt risiko for stereotypisk atferd, fordøyelsesproblemer og muskel-skjelettlidelser. Undersøkelser viser at hester som får regelmessig og langvarig utevistelse har bedre mental helse, sterkere immunforsvar og lavere forekomst av luftveislidelser. De norske oppstallingsforholdene preges ofte av mindre bokser enn det som er standard i Storbritannia, noe som kan begrense hestenes naturlige bevegelsesmønster og hvileadferd.

Spiltaubruk i Norge vekker bekymring

Bruken av spiltau i norske staller er et særlig kontroversielt tema som Stevenson adresserer. Denne praksisen, som fortsatt er utbredt i enkelte norske staller, særlig i tradisjonelle travmiljøer, står i sterk kontrast til moderne hestefaglig forskning og praksis. Spiltau begrenser hestens naturlige bevegelser og sosiale interaksjoner betydelig, og kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer. Forskningsstudier har dokumentert økt stress, muskelspenninger og atferdsforstyrrelser hos hester som står bundet over lengre perioder. Den begrensede muligheten til å bevege seg naturlig kan påvirke både fordøyelsen og sirkulasjonssystemet negativt. Stevenson påpeker at denne praksisen er nærmest utfaset i Storbritannia og store deler av Europa, og oppfordrer norske hestehold til å følge denne utviklingen.

Sosial samhandling og gruppeholding av hester

Et annet kritisk punkt i Stevensons analyse er den begrensede sosiale kontakten mellom hester i norske staller. I Storbritannia er gruppeholding av hester blitt stadig mer vanlig, spesielt for unghester og avlshopper. Denne praksisen tillater hestene å utvikle naturlige sosiale hierarkier og atferdsmønstre. Norske staller tenderer mot mer isolert oppstalling, ofte begrunnet med skaderisiko og praktiske hensyn. Stevenson argumenterer for at fordelene ved gruppeholding langt overgår risikoen, og viser til forskning som dokumenterer redusert stressnivå, bedre mental helse og færre atferdsproblemer hos hester som holdes i grupper. Han fremhever også hvordan velfungerende sosiale grupper kan bidra til bedre læring og utvikling hos unge hester.

Galloppsportens naturlige treningsforhold

I sin analyse trekker Stevenson frem positive eksempler fra norsk galloppsport, hvor treningsforholdene ofte er mer naturlige og tilpasset hestenes behov. Gallopptrenerne har tradisjonelt vist større villighet til å adoptere moderne treningsmetoder og velferdsprinsipper. Dette inkluderer mer utstrakt bruk av uteområder, variert terrengtrening og større fokus på mental stimulering. Stevenson påpeker hvordan disse metodene resulterer i bedre presterende og mer balanserte hester. Han fremhever særlig hvordan flere gallopptrenere har implementert innovative løsninger for å kombinere profesjonell trening med mer naturlig hestehold, selv under krevende norske værforhold.

Oppfordring til modernisering av norsk hestefaglig praksis

Stevenson avslutter sin analyse med en sterk oppfordring til modernisering av norsk hestefaglig praksis. Han understreker behovet for å implementere forskningsbaserte metoder og internasjonale standarder for hestehold. Dette innebærer større fokus på naturlig bevegelse, sosial interaksjon og mental stimulering. Han foreslår konkrete tiltak som gradvis utfasing av spiltau, etablering av større bokser eller løsdrift, og implementering av strukturerte utevistelsesprogrammer. Stevenson påpeker at slike endringer ikke bare vil forbedre hestenes velferd, men også deres prestasjonsevne og langsiktige holdbarhet. Han oppfordrer norske hestefaglige miljøer til å ta lærdom av internasjonale erfaringer og moderne forskning for å utvikle mer bærekraftige og hestevennlige driftsformer.