Kritisk mangel på distriktsveterinærer truer beredskapen

Den akutte mangelen på distriktsveterinærer i Norge har nådd et kritisk nivå som truer den veterinære beredskapen i store deler av landet. Flere kommuner står nå uten fast veterinærdekning, og situasjonen forverres måned for måned. I løpet av det siste året har antallet ubesatte stillinger økt med over 40 prosent, og særlig Nord-Norge og innlandsfylkene er hardt rammet. Veterinærforeningen rapporterer at mer enn 30 kommuner mangler permanent veterinærdekning, mens ytterligere 50 kommuner har betydelige utfordringer med å opprettholde en forsvarlig vaktordning. Dette setter ikke bare dyrehelsen i fare, men utgjør også en betydelig risiko for matsikkerheten og den generelle beredskapen mot smittsomme sykdommer. Situasjonen har utviklet seg gradvis over flere år, men har akselerert markant det siste året. Særlig bekymringsfullt er det at enkelte områder nå må basere seg på ambulerende veterinærtjenester fra nabokommuner, noe som medfører lange reiseavstander og forsinkede behandlinger.

Nedgang i veterinær tilsynsvakt bekymrer Mattilsynet

Mattilsynet ser med økende bekymring på den markante nedgangen i antall veterinærer som tar tilsynsvakt. Den statlige veterinærvakten, som er essensiell for matsikkerheten og dyrehelsen i Norge, opplever nå en kritisk bemanningssituasjon. Antall veterinærer i tilsynsvakt har sunket med 25 prosent siden 2019, og trenden fortsetter nedover. Dette påvirker særlig Mattilsynets evne til å gjennomføre akutte tilsyn og håndtere krisesituasjoner. Vaktordningen, som tidligere var attraktiv for mange veterinærer, sliter nå med å rekruttere både erfarne og nyutdannede fagfolk. Mattilsynet rapporterer om økt responstid ved akutte hendelser og redusert kapasitet til å gjennomføre rutinemessige kontroller. Dette har direkte konsekvenser for mattryggheten og dyrevelferdstilsynet i Norge. Særlig utfordrende er situasjonen i distriktene, hvor enkelte vaktområder nå står uten fast bemanning i perioder. Dette tvinger Mattilsynet til å implementere midlertidige løsninger som ikke er optimale for verken dyr eller næring.

Krevende arbeidsvilkår skremmer bort nyutdannede

De utfordrende arbeidsvilkårene i distriktsveterinærtjenesten har blitt en betydelig barriere for rekruttering av nyutdannede veterinærer. Lange arbeidsdager, hyppige vakter og omfattende reisevirksomhet skaper en arbeidshverdag som mange unge veterinærer opplever som uforenlig med moderne livsstil og familieliv. Undersøkelser viser at over 70 prosent av nyutdannede veterinærer anser arbeidsbelastningen i distriktene som for høy. Den konstante tilgjengeligheten som kreves, kombinert med uforutsigbare arbeidstider og lange perioder alene på vakt, oppleves som særlig belastende. Mange rapporterer om utbrenthet allerede i løpet av de første årene i yrket. Den teknologiske utviklingen i landbruket har paradoksalt nok økt presset på veterinærene, da moderne driftsformer krever raskere responstid og mer spesialisert kompetanse. Dette har ført til at mange nyutdannede velger bort distriktspraksis til fordel for andre karriereveier.

Lønnsforhold og vaktbelastning hovedårsaker til rekrutteringskrise

Kombinasjonen av utilfredsstillende lønnsvilkår og ekstrem vaktbelastning fremstår som de viktigste årsakene til rekrutteringskrisen i distriktsveterinærtjenesten. Lønnsnivået har ikke holdt tritt med sammenlignbare yrker, særlig når man tar høyde for den omfattende vaktbelastningen. Veterinærer i distriktene rapporterer om årlig inntekt som ligger 15-20 prosent under gjennomsnittet for veterinærer i urbane strøk, til tross for betydelig høyere arbeidsbelastning. Vaktordningen, som ofte innebærer å være tilgjengelig 24/7 i flere uker i strekk, kompenseres ikke tilstrekkelig. Dette resulterer i en effektiv timelønn som mange opplever som uakseptabel. Kostnadene forbundet med å drive egen praksis, inkludert utstyr, transport og forsikringer, spiser opp en betydelig del av inntekten. Mangelen på mulighet for faglig utvikling og spesialisering bidrar ytterligere til problemet.

Unge veterinærer velger urbane smådyrsklinikker

Trenden blant nyutdannede veterinærer er tydelig: stadig flere velger å arbeide ved urbane smådyrsklinikker fremfor distriktspraksis. Denne utviklingen skyldes flere faktorer, inkludert bedre arbeidstider, høyere lønn og mer forutsigbar arbeidshverdag. Smådyrsklinikkene tilbyr ofte moderne fasiliteter, muligheter for spesialisering og et stimulerende fagmiljø med kollegial støtte. Statistikk viser at over 65 prosent av veterinærstudenter som uteksamineres nå, søker seg til urbane områder innen det første året etter endt utdanning. Smådyrsklinikkene kan tilby regulerte arbeidstider, teamarbeid og mulighet for faglig fordypning som mange finner attraktivt. Dette står i sterk kontrast til distriktspraksis, hvor man ofte jobber alene med stort ansvar og uforutsigbare arbeidstider.

Konsekvenser for dyrevelferd og mattrygghet

De alvorlige konsekvensene av veterinærmangelen manifesterer seg tydelig i redusert dyrevelferd og potensielt svekket mattrygghet. Når avstanden til nærmeste tilgjengelige veterinær øker, forsinkes ofte nødvendig behandling av syke dyr. Dette kan føre til unødvendig lidelse og i verste fall tap av liv. Mattryggheten påvirkes gjennom redusert kapasitet til å gjennomføre både rutinemessige kontroller og akutte tilsyn ved mistanke om sykdom eller smitte. Flere regioner rapporterer om økt ventetid for veterinærhjelp, noe som særlig rammer akutte tilfeller hvor rask intervensjon er kritisk. Den reduserte veterinærdekningen svekker også muligheten for tidlig oppdagelse av smittsomme sykdommer, som er essensielt for både dyrehelse og folkehelse.

Bøndenes bekymring for husdyrhelse

Norske bønder uttrykker økende bekymring for konsekvensene av den reduserte veterinærdekningen. Mange opplever nå betydelig lengre ventetid for veterinærhjelp, noe som direkte påvirker dyrenes helse og velferden i besetningene. Bøndene rapporterer om situasjoner hvor de må vente i flere timer, og i enkelte tilfeller dager, for å få veterinærhjelp til syke dyr. Dette skaper stor usikkerhet og stress, særlig i kritiske situasjoner som kalvinger og akutte sykdomstilfeller. Den økonomiske belastningen øker også, da forsinkelser i behandling ofte fører til mer omfattende helseproblemer og produksjonstap. Mange bønder ser seg nødt til å tilegne seg mer veterinærfaglig kunnskap selv, noe som ikke er optimalt fra et dyrehelseperspektiv.

Beredskapssystemets fremtid i fare

Det norske veterinære beredskapssystemet står overfor en eksistensiell krise hvis ikke den negative utviklingen snur. Systemet, som har vært en bærebjelke i norsk dyrehelse og mattrygghet, risikerer å kollapse i enkelte regioner. Uten tilstrekkelig veterinærdekning svekkes beredskapen mot alvorlige smittsomme sykdommer betydelig. Dette er særlig kritisk i en tid hvor klimaendringer og økt internasjonal handel øker risikoen for nye sykdomsutbrudd. Veterinærforeningen advarer om at dagens situasjon kan føre til permanente hull i beredskapen, noe som vil kunne få alvorlige konsekvenser for både dyrehelse og folkehelse. Flere eksperter påpeker at det haster med å implementere omfattende tiltak for å sikre rekruttering og stabilitet i distriktsveterinærtjenesten.

Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.