Kritisk veterinærmangel truer beredskapen i Lister-regionen

Den akutte mangelen på veterinærer i Lister-regionen har nådd et kritisk nivå som truer både dyrehelse og mattrygghet i området. Situasjonen har forverret seg betydelig det siste året, med flere ubesatte stillinger og økende arbeidsmengde for gjenværende veterinærer. Vaktordningene er under sterkt press, og flere veterinærer rapporterer om utbrenthet og utmattelse. Dette skaper en uholdbar situasjon for både dyreeiere og veterinærer. Spesielt kritisk er situasjonen i de mer avsidesliggende områdene, hvor reiseavstandene er store og antall tilgjengelige veterinærer er lavt. Mattilsynet har uttrykt bekymring for situasjonen og påpeker at dette kan få alvorlige konsekvenser for beredskapen ved større sykdomsutbrudd eller kriser.

Dagens bemanningssituasjon i vaktdistriktene

I Lister-regionen er det nå kun 60% dekning av nødvendig veterinærkapasitet sammenlignet med behovet. Flere vaktdistrikter opererer med kun én eller to veterinærer på vakt, noe som skaper en uholdbar arbeidsbelastning. Veterinærene må ofte dekke store geografiske områder, med kjøreavstander på opptil tre timer til enkelte gårder. Dette resulterer i lange ventetider for bøndene og risiko for forverring av dyrenes tilstand. Den kritiske bemanningssituasjonen har ført til at flere veterinærer jobber doble vakter og må være tilgjengelige nærmest døgnet rundt. Dette er særlig utfordrende i perioder med høy aktivitet, som under lammings- og kalvingssesongen. Statistikk fra Veterinærforeningen viser at gjennomsnittlig arbeidstid for distriktsveterinærer i regionen nå ligger på over 60 timer per uke.

Økonomiske og praktiske utfordringer for distriktsveterinærer

De økonomiske realitetene for distriktsveterinærer er krevende. Høye driftskostnader, lange kjøreavstander og betydelige investeringer i utstyr og medisiner gjør det vanskelig å opprettholde en lønnsom praksis. Mange veterinærer sliter med å få endene til å møtes, særlig i oppstartsfasen. Kostnadene forbundet med å etablere en praksis kan overstige 1 million kroner, inkludert bil, utstyr og medisiner. Vaktgodtgjørelsen dekker ofte ikke de reelle kostnadene ved å være tilgjengelig døgnet rundt. Dette fører til at mange velger å jobbe i mer sentrale strøk eller går over til smådyrpraksis, hvor inntjeningspotensialet er bedre.

Konsekvenser for dyrevelferd og matproduksjon

Veterinærmangelen har direkte innvirkning på dyrevelferd i regionen. Lengre ventetider kan føre til unødig lidelse for syke dyr og økt dødelighet i besetningene. Bønder rapporterer om tilfeller hvor de har måttet vente i flere timer på veterinærhjelp i akutte situasjoner. Dette påvirker også matproduksjonen, da forsinket behandling kan føre til redusert produktivitet og økte tap for bøndene. Mattilsynet har registrert en økning i antall avvik relatert til dyrevelferd, delvis grunnet manglende veterinæroppfølging. Situasjonen er særlig kritisk for melkeprodusenter, som er avhengige av jevnlig veterinærtilsyn for å opprettholde produksjonen og sikre dyrehelsen.

Kommunenes forsøk på rekrutteringstiltak

Kommunene i Lister-regionen har iverksatt flere tiltak for å tiltrekke seg nye veterinærer. Dette inkluderer etableringstilskudd på opptil 500.000 kroner, garantert minimumsinntekt det første året og tilbud om rimelig bolig. Noen kommuner har også innført ordninger med mentorprogram for nyutdannede veterinærer og støtte til videreutdanning. Til tross for disse tiltakene har responsen vært begrenset. Kommunene samarbeider nå om å etablere større veterinærdistrikt for å kunne tilby mer attraktive stillinger med bedre vaktordninger og kollegialt miljø. Det vurderes også innovative løsninger som mobile veterinærklinikker og økt bruk av telemedisin for å effektivisere tjenesten.

Behov for nasjonale løsninger og virkemidler

Det er et presserende behov for nasjonale tiltak for å sikre veterinærberedskapen i distriktene. Veterinærforeningen etterspør en nasjonal strategi som inkluderer økte stimuleringstilskudd og bedre vaktgodtgjørelse. Det er også behov for å se på utdanningskapasiteten ved veterinærhøyskolene og muligheten for å øke antall studieplasser. Landbruksdepartementet har signalisert at de vil vurdere nye støtteordninger og incentiver for å styrke veterinærtjenesten i distriktene. Det diskuteres også muligheten for å innføre en ordning med obligatorisk distriktstjeneste for nyutdannede veterinærer, etter modell fra legetjenesten.

Fremtidsutsikter for veterinærtjenesten i distriktene

Prognosene for veterinærtjenesten i distriktene er bekymringsfulle hvis ikke omfattende tiltak iverksettes raskt. Demografiske trender viser en fortsatt sentralisering av veterinærtjenester, med økende konkurranse om arbeidskraft fra urbane områder. Teknologisk utvikling kan bidra til å effektivisere tjenesten, men kan ikke fullt ut erstatte behovet for tilstedeværende veterinærer. Det er estimert at regionen vil trenge minst 10 nye veterinærer innen de neste fem årene for å møte behovet. Uten betydelige endringer i rammebetingelsene og støtteordningene, risikerer man en ytterligere forverring av situasjonen. Dette kan få alvorlige konsekvenser for både dyrevelferd og matproduksjon i regionen.

Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.