.png)
Veterinæryrket mest populært blant Sogn-ungdom
En ny omfattende undersøkelse viser at veterinæryrket har etablert seg som det mest ettertraktede karrierevalget blant ungdom i Sogn-regionen. Tallene fra den ferske rapporten indikerer at hele 28 prosent av avgangselevene ved videregående skoler i området rangerer veterinærmedisin som sitt førstevalg for høyere utdanning. Dette representerer en betydelig økning fra tidligere år, der andelen tradisjonelt har ligget på rundt 12-15 prosent. Særlig interessant er det at interessen omfatter elever fra både by- og landkommuner i regionen. Undersøkelsen viser også at elevene har en realistisk forståelse av utdanningens lengde og kompleksitet, samt de faglige kravene som stilles. Den økte interessen sammenfaller med en periode der regionen har opplevd vekst i både tradisjonelt landbruk og nye former for dyrehold, inkludert oppdrettsnæringen.
Undersøkelsens omfang og metode
Studien ble gjennomført over en toårsperiode fra 2021 til 2023, og omfattet totalt 1247 elever ved 15 videregående skoler i Sogn og Fjordane. Forskerne benyttet en kombinasjon av kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative dybdeintervjuer for å kartlegge elevenes utdannings- og yrkespreferanser. Spørreundersøkelsen ble distribuert digitalt og hadde en svarprosent på 89, hvilket gir et solid statistisk grunnlag. Det ble gjennomført 75 dybdeintervjuer med et strategisk utvalg av respondenter. Metodologien inkluderte også oppfølgingssamtaler med studieveiledere og faglærere ved skolene. Undersøkelsen tok spesielt hensyn til geografiske og demografiske variabler, og inkluderte kontrollspørsmål for å validere svarenes konsistens. Den høye svarprosenten og det omfattende metodiske apparatet gir studien betydelig vitenskapelig tyngde.
Kjønnsforskjeller i yrkesvalg
Analysen av kjønnsfordelingen viser markante forskjeller i interessemønsteret for veterinæryrket. Blant kvinnelige respondenter oppga 34 prosent veterinærmedisin som førstevalg, mens tilsvarende tall for mannlige respondenter var 22 prosent. Denne kjønnsforskjellen gjenspeiler en nasjonal trend i veterinærutdanningen, der kvinnelige studenter nå utgjør omkring 75 prosent av studentmassen. Interessant nok viser undersøkelsen at mannlige søkere oftere kombinerer interessen for veterinærmedisin med planer om egen gårdsdrift eller lederstillinger innen dyrehelsesektoren. Kvinnelige søkere uttrykte i større grad interesse for klinisk praksis og spesialisering innen sports- og smådyrmedisin. Disse kjønnsforskjellene har betydelige implikasjoner for fremtidig rekruttering og yrkesutøvelse i regionen.
Motivasjon for å velge veterinæryrket
Dybdeintervjuene avdekket et komplekst motivasjonsbilde blant ungdommene som ønsker å bli veterinærer. Den tradisjonelle interessen for dyrevelferd og ønsket om å hjelpe syke dyr var fortsatt fremtredende, men nye motivasjonsfaktorer har også kommet til. Mange respondenter fremhevet muligheten for å kombinere praktisk håndverk med avansert medisinsk kunnskap som særlig attraktivt. Teknologisk utvikling innen veterinærmedisin, inkludert avansert diagnostisk utstyr og nye behandlingsmetoder, ble ofte nevnt som motiverende faktorer. Flere ungdommer pekte også på veterinæryrkets rolle i folkehelsen og matvaresikkerheten som viktige motivasjonsfaktorer. Mange uttrykte også interesse for forskningsmulighetene innen veterinærmedisin, særlig knyttet til zoonoser og antimikrobiell resistens. Den økende bevisstheten omkring klimaendringer og bærekraft har også påvirket motivasjonen, med mange som ser veterinæryrket som en mulighet til å bidra til mer bærekraftig matproduksjon og dyrehold.
Betydning for regional utdanningssatsing
Funnene fra undersøkelsen har utløst betydelig diskusjon om regionale utdanningstilbud innen veterinærmedisin. Vestland fylkeskommune har initiert en utredning om muligheten for å etablere et desentralisert utdanningstilbud i samarbeid med NMBU Veterinærhøgskolen. Dette inkluderer planer om praktiske treningsfasiliteter og simuleringslaboratorier i regionen. Lokale landbruksorganisasjoner og veterinærklinikker har signalisert sterk støtte til initiativet og tilbyr praksisplasser og mentorordninger. Fylkeskommunen vurderer også å utvide stipendordninger for veterinærstudenter som forplikter seg til å arbeide i regionen etter endt utdanning. Satsingen sees i sammenheng med den generelle styrkingen av kompetansemiljøer i distrikts-Norge og har fått bred politisk støtte på tvers av partiene.
Distriktsveterinærmangel og rekrutteringsbehov
Den økende interessen for veterinæryrket kommer på et kritisk tidspunkt, da Sogn-regionen står overfor betydelige utfordringer med å rekruttere og beholde veterinærer i distriktene. Dagens situasjon viser et underskudd på cirka 15 veterinærstillinger i regionen, og prognoser indikerer at behovet vil øke med ytterligere 25 prosent innen 2030. Vaktordninger og beredskap er særlig sårbare områder, med flere kommuner som sliter med å opprettholde forsvarlig veterinærdekning. Den aldrende veterinærpopulasjonen, der mange nærmer seg pensjonsalder, forsterker rekrutteringsbehovet. Undersøkelsen antyder at lokalt rekrutterte veterinærer har høyere sannsynlighet for å bli værende i distriktet, noe som gjør den økte interessen blant lokale ungdommer spesielt verdifull.
Konsekvenser for fremtidig dyrehelse og landbruk
Den sterke interessen for veterinæryrket blant Sogn-ungdom kan få vidtrekkende positive konsekvenser for regionens fremtidige dyrehelse og landbrukssektor. Økt tilgang på lokalt forankrede veterinærer vil kunne styrke beredskapen mot smittsomme dyresykdommer og zoonoser. Bedre veterinærdekning vil også kunne bidra til mer forebyggende helsearbeid i besetningene, noe som er spesielt viktig i lys av økende antibiotikaresistens. For landbruksnæringen kan dette bety reduserte kostnader knyttet til produksjonstap og sykdom. Undersøkelsen indikerer også at mange av de potensielle veterinærstudentene har bakgrunn fra gårdsbruk, noe som kan gi verdifull praktisk erfaring og kulturell forståelse i yrkesutøvelsen. Dette kan styrke samarbeidet mellom veterinærer og bønder og bidra til mer effektiv implementering av nye behandlingsmetoder og forebyggende tiltak.
