Akutt veterinærmangel skaper krise i Drangedal
Situasjonen i Drangedal kommune har nådd et kritisk punkt når det gjelder tilgang på veterinærtjenester. Den siste fastansatte veterinæren sluttet for tre måneder siden, og siden da har området vært avhengig av sporadiske besøk fra veterinærer i nabokommunene. Dette har ført til betydelige forsinkelser i behandling av syke dyr og manglende oppfølging av rutinemessige veterinærkontroller. Kommunen har dokumentert flere tilfeller hvor dyr har måttet vente i timevis på akutt hjelp, og i enkelte situasjoner har dette resultert i unødige lidelser. Veterinærdekningen i distriktet har gradvis forverret seg over de siste fem årene, med stadig færre søkere til ledige stillinger. Den akutte mangelen påvirker ikke bare husdyrhold og gårdsdrift, men også kjæledyreiere som nå må reise opptil to timer for å få tilgang til veterinærhjelp.

Gjentatte henvendelser til myndighetene uten resultat
Lokale myndigheter og bondeorganisasjoner har siden 2021 sendt flere formelle henvendelser til både fylkeskommunen og Landbruksdepartementet. Dokumentasjonen viser at det er sendt minst 15 skriftlige henvendelser og avholdt åtte møter med forskjellige instanser, uten at dette har ført til konkrete tiltak. Kommunen har foreslått flere løsninger, inkludert økte stimuleringstilskudd for veterinærer som etablerer seg i distriktet, og opprettelse av en regional veterinærvakt med garantert minimumsinntekt. Mattilsynet har også uttrykt bekymring for situasjonen i flere rapporter, men har begrenset handlingsrom for å påvirke den private veterinærdekningen. De gjentatte henvendelsene har blitt møtt med lovnader om utredninger og kartlegging, men ingen umiddelbare løsninger er implementert.

Dyreeiere møter daglige utfordringer med akutthjelp
Den daglige driften for dyreeiere i Drangedal har blitt betydelig mer komplisert som følge av veterinærmangelen. Bønder rapporterer om situasjoner der de må vente opptil åtte timer på veterinærhjelp ved akutte tilfeller som kalvingsvansker eller skader. Flere har opplevd å måtte avlive dyr som kunne vært reddet med tidsnok behandling. Småfe- og storfeprodusentene har særlig store utfordringer under lammings- og kalvingssesongen, hvor behovet for akutt veterinærhjelp er størst. Kjæledyreiere må ofte ta fri fra jobb for å kjøre lange avstander til veterinærklinikker i andre kommuner, noe som medfører både tidstap og økte kostnader. Den manglende veterinærdekningen har også ført til at forebyggende helsearbeid blir nedprioritert, noe som på sikt kan føre til større helseproblemer i dyrebestandene.

Konsekvenser for landbruksnæringen og dyrevelferd
Veterinærmangelen har direkte innvirkning på dyrevelferden i regionen. Mangel på regelmessig oppfølging og forsinket behandling av syke dyr har ført til økt forekomst av kroniske lidelser og redusert produksjon i besetningene. Dokumentasjon fra lokale bondelag viser en økning i dødelighet hos produksjonsdyr på 12% sammenlignet med perioden før veterinærkrisen. Særlig bekymringsfullt er det at forebyggende helsearbeid og rutinemessige kontroller blir forsømt. Dette påvirker ikke bare dyrenes helse og velferd, men har også konsekvenser for mattrygghet og folkehelse. Veterinærmangelen har også ført til at flere gårdbrukere vurderer å avvikle eller redusere driften, noe som truer den langsiktige bærekraften i lokalt landbruk.

Økonomiske tap for bøndene i regionen
De økonomiske konsekvensene for landbruket i Drangedal er betydelige og stadig økende. Beregninger fra lokale bondelag viser at den gjennomsnittlige gårdbruker har hatt merkostnader på mellom 50.000 og 100.000 kroner årlig knyttet til veterinærmangelen. Dette inkluderer økte transportkostnader, produksjonstap og utgifter til nødslakt. Særlig melkeprodusentene rammes hardt, med dokumenterte tap i melkeproduksjon på opptil 15% hos besetninger som ikke får tilstrekkelig veterinæroppfølging. Forsikringsselskapene rapporterer om økt antall erstatningskrav relatert til dyretap, og flere bønder opplever at deres driftsøkonomi er truet. De økte kostnadene kommer i tillegg til allerede pressede marginer i landbruket.

Bekymringer for framtidig bosetting og næringsutvikling
Veterinærmangelen har utviklet seg til å bli en trussel mot framtidig bosetting og næringsutvikling i Drangedal. Flere unge bønder har uttrykt at de ikke ønsker å overta gårdsdrift under dagens forhold, og etablerte gårdbrukere vurderer å flytte sin virksomhet til områder med bedre veterinærdekning. Dette har ringvirkninger for hele lokalsamfunnet, da landbruket er en viktig arbeidsgiver og verdiskaper i regionen. Kommunen har registrert en nedgang i antall søknader om overtakelse av gårdsbruk, og flere eiendommer står i fare for å bli lagt ned. Situasjonen påvirker også andre næringer som er avhengige av et aktivt landbruk, som lokale slakterier og meierier.

Behov for politiske tiltak og varige løsninger
Det er nå kritisk behov for omfattende politiske tiltak for å sikre stabil veterinærdekning i Drangedal og lignende distriktskommuner. Fagmiljøene etterlyser en nasjonal strategi for rekruttering og stabilisering av veterinærtjenester i distriktene, inkludert økonomiske insentiver og faglig støtte til nyetablerte veterinærer. Det foreslås etablering av regionale veterinærsentre med offentlig grunnfinansiering, samt styrking av vaktordninger gjennom økte tilskudd og bedre arbeidsvilkår. Veterinærforeningen har påpekt behovet for å øke utdanningskapasiteten ved NMBU Veterinærhøgskolen og innføre bindingstid for nyutdannede veterinærer i distriktene. Uten raske og omfattende tiltak frykter man en ytterligere forverring av situasjonen, med potensielt alvorlige konsekvenser for dyrehelse, matproduksjon og distriktsbosetting.