Hetebølger utgjør økende risiko for kjæledyr

Klimaendringene har ført til en markant økning i antall og intensitet av hetebølger i Norge de siste årene. Denne utviklingen representerer en betydelig helserisiko for kjæledyr, særlig hunder og katter som er mer sårbare for høye temperaturer enn mennesker. Veterinærer over hele landet rapporterer om en økning i varmerelaterte helseproblemer hos kjæledyr, spesielt under sommerperioden. Den medisinske litteraturen viser at selv moderate temperaturøkninger kan ha alvorlige konsekvenser for dyrenes helse og velvære. Hetestress kan oppstå ved temperaturer som mange dyreeiere anser som moderate, særlig når luftfuktigheten er høy. Studier indikerer at risikoen for heteslag hos hunder har økt med 50% siden år 2000. Særlig bekymringsfullt er det at mange tilfeller oppstår i situasjoner som kunne vært unngått med bedre kunnskap og forebyggende tiltak. Veterinærer må derfor være proaktive i å informere dyreeiere om risikofaktorer og forebyggende tiltak. Det er også observert en økning i antall akuttinnleggelser relatert til overoppheting i sommermånedene. Denne trenden forventes å fortsette i takt med klimaendringene. Helsekonsekvensene kan være alvorlige og i verste fall fatale, med organsvikt som en vanlig komplikasjon. Økonomiske konsekvenser for dyreeiere kan også være betydelige, med høye behandlingskostnader ved akutte tilfeller. Forsikringsstatistikk viser en markant økning i antall varmerelaterte skademeldinger. Dette understreker viktigheten av forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.

Hvordan hunder regulerer kroppstemperatur

Hunders termoregulering skiller seg betydelig fra menneskers, noe som gjør dem særlig sårbare for overoppheting. Den primære kjølemekanismen er pesing, hvor hunden fordamper fuktighet fra tunge og luftveier. Dette systemet er mindre effektivt enn menneskers svettekjertler, som finnes over hele kroppen. Hunder har riktignok svettekjertler i potene, men disse spiller en minimal rolle i temperaturreguleringen. Ved pesing øker hunden luftstrømmen over de fuktige slimhinnene i munnen og luftveiene, noe som fører til fordampningskjøling. Denne prosessen er energikrevende og kan være utilstrekkelig ved høye temperaturer eller høy luftfuktighet. Blodsirkulasjonen spiller også en viktig rolle, hvor blodkar i huden utvider seg for å øke varmetapet til omgivelsene. Dette er særlig synlig i ører og poter. Hundens normale kroppstemperatur ligger mellom 38,0 og 39,2°C, og selv små økninger over dette kan være farlige. Ved aktivitet produserer musklene varme som må avgis til omgivelsene. Hvis varmetapet ikke holder tritt med varmeproduksjonen, stiger kroppstemperaturen raskt. Pelsens isolerende effekt kan både beskytte mot og bidra til overoppheting, avhengig av type og tykkelse. Underhudsfettet fungerer som et isolerende lag som kan vanskeliggjøre varmetap. Hjernen spiller en sentral rolle i temperaturreguleringen gjennom hypothalamus, som fungerer som en termostat. Ved overoppheting kan denne mekanismen svikte, noe som kan føre til en ukontrollert temperaturstigning.

Symptomer på heteslag hos hunder

Heteslag utvikler seg ofte raskt og kan være livstruende hvis ikke tiltak iverksettes umiddelbart. De første tegnene inkluderer intensiv pesing og sikling, hvor hunden forsøker å øke varmeavgivelsen. Slimhinnene blir ofte mørkerøde og klebrige som følge av dehydrering og økt blodgjennomstrømning. Oppkast og diaré er vanlige symptomer og kan føre til ytterligere væsketap og elektrolyttforstyrrelser. Hunden kan vise tegn på ustøhet, svimmelhet og koordinasjonsproblemer på grunn av påvirkning av nervesystemet. I alvorlige tilfeller kan man observere kramper, bevisstløshet og koma. Kroppstemperaturen stiger ofte over 41°C, noe som kan føre til omfattende organskade. Hjerterytmeforstyrrelser kan oppstå som følge av elektrolyttforstyrrelser og direkte varmepåvirkning på hjertemuskulaturen. Blødninger i hud og slimhinner kan forekomme på grunn av koagulasjonsforstyrrelser. Nyrene er særlig utsatt for skade, og akutt nyresvikt er en vanlig komplikasjon. Leveren kan også ta skade, noe som viser seg ved forhøyede leverenzymer i blodet. Respiratorisk distress med rask, overfladisk pusting kan utvikle seg. Mental status endres ofte progressivt fra uro og agitasjon til sløvhet og bevisstløshet. Måling av rektaltemperatur er essensielt for diagnose, men må gjøres forsiktig da slimhinnene kan være skjøre.

Forebyggende tiltak mot overoppheting

Effektiv forebygging av heteslag krever en systematisk tilnærming og god planlegging fra dyreeierens side. Aktivitetsnivået må tilpasses temperaturen, og intense aktiviteter bør legges til de kjøligste tidene på døgnet, fortrinnsvis tidlig morgen eller sen kveld. Tilgang til skygge og ventilasjon er essensielt ved utendørs opphold. Vannforsyningen må være rikelig og lett tilgjengelig, og vannet bør skiftes regelmessig for å holde det friskt og kjølig. Klimatiserte hvileområder innendørs bør være tilgjengelige, særlig for utsatte raser og individer. Transport i bil krever spesiell oppmerksomhet, med god ventilasjon og regelmessige pauser for væskeinntak og avkjøling. Pelsen bør stelles regelmessig for å fjerne død underull som kan hindre varmetap. Kjølige liggeunderlag eller kjølemadrasser kan tilbys innendørs. Aktivitetsplanlegging bør inkludere vurdering av både temperatur og luftfuktighet, da høy luftfuktighet reduserer effekten av pesing betydelig. Treningsintensitet må reduseres gradvis for å gi hunden tid til å akklimatisere seg til varmere vær. Eiere bør være oppmerksomme på individuelle risikofaktorer som alder, helse og fysisk form. Regelmessige veterinærkontroller kan avdekke helsetilstander som øker risikoen for overoppheting. Kostholdstilpasninger kan være nødvendige i varme perioder, med fokus på lett fordøyelig mat og tilstrekkelig væskeinntak.

Særlig utsatte hunderaser og individer

Brachycephale (kortsnutede) raser som mops, fransk bulldog og engelsk bulldog er spesielt utsatt for overoppheting på grunn av deres anatomiske særtrekk. Deres trange luftveier og komprimerte neseganger reduserer effektiviteten av pesing betydelig. Store og tungbygde raser som sankt bernhardshund og newfoundlandshund har økt risiko på grunn av deres store muskelmasse og ofte tykke pels. Eldre hunder har redusert termoregulatorisk kapasitet og ofte underliggende helseproblemer som øker risikoen. Overvektige hunder er særlig utsatt på grunn av det isolerende fettlaget og økt metabolsk aktivitet. Hunder med hjerte- eller luftveissykdommer har redusert kapasitet til å håndtere varmebelastning. Valper og unghunder kan være særlig sårbare da deres termoregulatoriske systemer ikke er fullt utviklet. Hunder med mørk pels absorberer mer varme fra sollys. Aktive og arbeidende hunder som politihunder og servicehunder må overvåkes nøye under tjeneste i varmt vær. Hunder med tidligere episoder av heteslag har økt risiko for gjentakelse. Individer med endokrine sykdommer som hypotyreose eller Cushings syndrom kan ha svekket temperaturregulering. Dehydrerte eller syke dyr har generelt lavere toleranse for varme. Hunder med tykk underull eller dobbelt pels krever ekstra oppmerksomhet i varmeperioder.

Akutt håndtering av heteslag

Ved mistanke om heteslag må øyeblikkelig nedkjøling iverksettes parallelt med transport til veterinær. Nedkjølingen må skje gradvis for å unngå sjokk og komplik Har du något du vill tipsa om? Eller vill rekrytera inom veterinär och djurvård. Gå in på kontakta oss och skriv till oss.