Prisbelønt forsker setter søkelys på fiskevelferd

Professor Anne-Marie Solberg ved Veterinærhøgskolen har mottatt den prestisjetunge Veterinærprisen 2023 for sitt banebrytende arbeid innen fiskevelferd. Gjennom tjue års dedikert forskning har hun avdekket kritiske sammenhenger mellom oppdrettsmiljø og fiskehelse. Hennes arbeid har særlig fokusert på stressresponser hos laks under ulike produksjonsforhold, og hvordan dette påvirker fiskens immunforsvar og generelle velvære. Solberg har utviklet nye metoder for å måle og dokumentere stress hos oppdrettsfisk, noe som har gitt næringen konkrete verktøy for å forbedre dyrevelferden. Hun har også vært en viktig stemme i den offentlige debatten om bærekraftig akvakultur. Hennes forskning har bidratt til å etablere nye standarder for fiskevelferd i oppdrettsnæringen, og hennes funn har fått internasjonal oppmerksomhet.

Omfattende dyrevelferdsproblemer i oppdrettsnæringen

Solbergs forskningsresultater avdekker betydelige utfordringer i norsk fiskeoppdrett. Studiene viser at opptil 20 prosent av oppdrettslaksen utvikler alvorlige stressrelaterte helseproblemer under dagens produksjonsforhold. Høy tetthet i merdene, håndtering under avlusing, og suboptimale vannforhold er identifisert som hovedårsaker til redusert velferd. Særlig problematisk er den utbredte bruken av mekanisk avlusing, som ifølge Solbergs undersøkelser påfører fisken betydelig stress og fysiske skader. Dødelighetsraten i enkelte anlegg har vist seg å være urovekkende høy, med tall som overstiger akseptable nivåer for husdyrproduksjon på land. Forskningen dokumenterer også at stress under produksjon kan føre til redusert immunforsvar og økt mottakelighet for sykdommer.

Juryens begrunnelse for pristildelingen

Veterinærprisens jury fremhever Solbergs unike kombinasjon av grundig vitenskapelig arbeid og engasjert formidling til både fagmiljøer og allmennheten. Juryen påpeker spesielt hennes systematiske dokumentasjon av velferdsutfordringer og hennes konstruktive tilnærming til løsninger. De berømmer hennes mot til å stille kritiske spørsmål ved etablerte praksiser i næringen, samtidig som hun har opprettholdt en profesjonell dialog med oppdrettsselskapene. Juryens vurdering legger vekt på hvordan Solbergs arbeid har bidratt til konkrete forbedringer i oppdrettsnæringen, særlig gjennom utviklingen av nye velferdsindikator og forbedrede produksjonsprotokoller.

Betydningen av åpen kritikk i akvakulturbransjen

Solbergs åpne tilnærming til problematiske forhold i oppdrettsnæringen har vært kontroversiell, men har også ført til viktige endringer. Hennes villighet til å diskutere utfordringer offentlig har bidratt til økt transparens i bransjen og en mer informert samfunnsdebatt. Denne åpenheten har vært instrumental i å skape press for forbedringer og har motivert flere oppdrettsselskaper til å investere i nye teknologiske løsninger for bedre fiskevelferd. Kritikken har også ført til strengere regulering av avlusingsmetoder og økt fokus på preventive tiltak mot lakselus.

Forskningsformidlingens rolle for økt bevissthet

Gjennom målrettet formidling av forskningsresultater har Solberg bidratt til økt forståelse for fiskevelferd både i fagmiljøer og hos publikum. Hun har regelmessig publisert i internasjonale fagtidsskrifter, holdt foredrag for næringen og deltatt aktivt i mediedebatter. Denne brede formidlingsstrategien har vært avgjørende for å skape økt bevissthet om velferdsutfordringer i oppdrettsnæringen. Hennes evne til å kommunisere komplekse forskningsfunn på en forståelig måte har gjort det mulig for flere interessegrupper å engasjere seg i debatten om fiskevelferd.

Veien videre for etisk fiskeoppdrett

Solberg peker på flere konkrete tiltak som må implementeres for å sikre bedre fiskevelferd i fremtiden. Hun argumenterer for strengere regulering av biomasse i merdene, implementering av nye teknologiske løsninger for kontinuerlig velferdsovervåking, og utvikling av mer skånsomme metoder for lusekontroll. Videre understreker hun behovet for økt forskning på alternative produksjonsmetoder, inkludert lukkede anlegg og offshore-løsninger. Hun fremhever også viktigheten av å utvikle bedre velferdsindikatorer og standardiserte målemetoder for å kunne dokumentere og sammenligne velferdsstatusen mellom ulike anlegg og produksjonsmetoder.