.png)
Dressurdommer etterlyser økt fokus på ryttersits
Den erfarne dressurdommeren Mari Andersen har i flere år observert en bekymringsfull trend innen norsk dressursport. Hun påpeker at dagens fokus på spektakulære gangarter og høye poeng ofte overskygger betydningen av en korrekt og balansert ryttersits. Gjennom sitt arbeid har hun sett hvordan mangelfull sits påvirker både prestasjon og hestevelferd negativt. Andersen har dokumentert økende forekomst av ryttere som prioriterer effekt fremfor grunnleggende rideteknikk. Dette har ført til en rekke problemer, inkludert spent muskulatur hos hestene, ubalanserte bevegelser og redusert prestasjonsnivå over tid. Hun understreker at en korrekt sits er fundamentet for all ridning og at dette må gjenspeiles tydeligere i bedømmingen.
Mangeårig erfaring fra både Mattilsynet og dommerboksen
Som veterinær i Mattilsynet og aktiv dressurdommer har Andersen en unik posisjon til å vurdere sammenhengen mellom ryttersits og hestevelferd. Gjennom 25 år har hun fulgt utviklingen i sporten tett og dokumentert hvordan endringer i treningsmetoder og konkurranseformer påvirker hestenes helse. Hun har gjennomført omfattende studier av skadestatistikk og prestasjonsutvikling, som viser en klar korrelasjon mellom manglende sitstrening og økt skaderisiko. Hennes erfaring fra tilsynsarbeid har gitt verdifull innsikt i hvordan rytterens posisjon og innvirkning direkte påvirker hestens bevegelsesmønster og muskelbruk. Dette har hun systematisk dokumentert gjennom både veterinærmedisinske undersøkelser og dommernotater fra konkurranser på alle nivåer.
Sits og innvirkning nedprioritert i dagens bedømmingssystem
Det nåværende bedømmingssystemet i dressur gir relativt lite uttelling for korrekt sits og effektiv innvirkning, mener Andersen. Poenggivningen fokuserer hovedsakelig på hestens bevegelser og tekniske utførelse av øvelsene, mens rytterens posisjon og hjelpere ofte kommer i andre rekke. Dette har ført til at mange ryttere og trenere prioriterer raske resultater fremfor grundig sitstrening. Systemet mangler konkrete kriterier for å vurdere kvaliteten på rytterens sits og hvordan den påvirker hestens prestasjon. Dagens protokoller gir begrenset rom for å trekke for sitsfeil, selv når disse tydelig påvirker hestens bevegelser og velferd negativt.
Rytterens rolle avgjørende for hestevelferd
En balansert og skolert rytter er avgjørende for hestens fysiske og mentale velferd. Andersen påpeker at feil sits ofte fører til kompensatoriske bevegelser hos hesten, som over tid kan utvikle seg til kroniske problemer. Hun har observert hvordan selv små ubalanser i rytterens posisjon kan forårsake skjevheter og spenninger i hestens muskulatur. Gjennom sitt arbeid har hun sett tallrike eksempler på hvordan korrekt sitstrening kan forebygge og i noen tilfeller reversere negative fysiske mønstre hos hesten. Dette underbygges av veterinærmedisinske undersøkelser som viser sammenheng mellom rytterens balanse og hestens ryggfunksjon.
Behov for endring i dommerpraksisen
Det er på høy tid å revidere hvordan ryttersits vektlegges i konkurranser, argumenterer Andersen. Hun foreslår en mer systematisk tilnærming til bedømming av rytterens posisjon og innvirkning, med spesifikke kriterier og poengkrav. Dette innebærer utvikling av nye protokoller som gir dommerne bedre verktøy for å vurdere og gi tilbakemelding på sits. Andersen mener at endring i dommerpraksisen vil motivere ryttere og trenere til å prioritere grunnleggende sitstrening høyere. Hun har utarbeidet detaljerte forslag til nye bedømmelseskriterier som nå er under vurdering i Norges Rytterforbund.
Kompetanseheving og faglig debatt må til
For å implementere endringer kreves betydelig kompetanseheving både blant dommere, trenere og ryttere. Andersen har initiert en serie faglige seminarer og workshops der sits og innvirkning står i fokus. Hun understreker betydningen av å skape en konstruktiv dialog mellom veterinærer, dommere og trenere for å utvikle felles forståelse og standarder. Dette arbeidet inkluderer utvikling av nye undervisningsmetoder og evalueringsverktøy. Andersen fremhever også viktigheten av å inkludere biomekaniske studier og moderne målemetoder i vurderingen av sits og innvirkning.
Konkrete tiltak for bedre rytterutdanning
Som respons på utfordringene har Andersen utviklet et omfattende utdanningsprogram for ryttere og trenere. Programmet kombinerer teoretisk kunnskap om biomekanikk og hestens anatomi med praktisk sitstrening. Det inkluderer videoanalyse, individuell coaching og systematisk evaluering av fremgang. Andersen har også etablert et nettverk av spesialiserte sitsinstruktører som kan tilby målrettet trening på alle nivåer. Programmet har allerede vist lovende resultater, med dokumentert forbedring i både rytterprestasjoner og hestevelferd. Hun arbeider nå med å implementere disse metodene i større skala gjennom rytterforbundets utdanningssystem.
