Veterinærmangel truer beredskapen i Nordland

Den akutte mangelen på veterinærer i Nordland har nå nådd et kritisk punkt som truer den veterinære beredskapen i hele regionen. Situasjonen er særlig alvorlig i kommunene nord for Saltfjellet, hvor flere distrikter står uten permanent veterinærdekning. Den kommunale veterinærvakten, som skal sikre døgnkontinuerlig beredskap for produksjonsdyr og kjæledyr, har store hull i vaktlistene. Dette skyldes både pensjonering av erfarne veterinærer og vanskeligheter med å rekruttere nye veterinærer til distriktene. Flere kommuner rapporterer om perioder hvor de ikke har klart å bemanne vaktordningen, noe som setter dyrehelsen i fare. Den spredte befolkningen og de lange avstandene i Nordland gjør situasjonen ekstra utfordrende, da en enkelt veterinær ofte må dekke store geografiske områder. Veterinærforeningen har dokumentert at antall veterinærer i regionen har sunket med 30 prosent de siste fem årene, samtidig som behovet for veterinærtjenester har økt. Dette skaper en uholdbar situasjon for både dyr og dyreeiere.

Bonde måtte kjempe for akutt veterinærhjelp

På gården til Morten Hansen i Vefsn kommune utspilte det seg nylig en dramatisk situasjon som illustrerer konsekvensene av veterinærmangelen. En av hans melkekyr utviklet akutt melkefeber midt på natten, en potensielt livstruende tilstand som krever umiddelbar behandling. Hansen brukte flere timer på å få tak i veterinær, da den nærmeste tilgjengelige befant seg over tre timer unna. Den lokale veterinærvakten var ubemannet, og nabokommunenes veterinærer var opptatt med andre akuttilfeller. Kua fikk til slutt behandling, men først etter en kritisk forsinkelse på over fem timer. Dette er dessverre ikke et enkeltstående tilfelle, men representerer en økende trend i distrikts-Norge. Hansen har nå installert ekstra medisinsk utstyr og tatt kurs i grunnleggende dyrehelse for å kunne håndtere mindre akutte situasjoner selv, men understreker at dette ikke er en holdbar løsning på lang sikt.

Kritisk situasjon for dyrehelse og dyrevelferd i distriktene

Den manglende veterinærdekningen i distriktene har alvorlige konsekvenser for dyrehelse og dyrevelferd. Forebyggende helsearbeid blir nedprioritert når veterinærene må fokusere på akutte tilfeller, noe som på sikt kan føre til økt sykdomsforekomst i besetningene. Regelmessige helsekontroller av produksjonsdyr blir utsatt eller avlyst, og viktig rådgiving omkring fôring, stell og driftsoptimalisering blir mangelfull. Dette påvirker ikke bare dyrenes helse og velferd, men har også betydning for mattryggheten og folkehelsen. Veterinærene rapporterer om økt stress og utbrenthet når de må dekke store geografiske områder alene, noe som øker risikoen for feilbehandling og forverrer rekrutteringsproblemene ytterligere. Situasjonen er særlig kritisk i områder med omfattende sauehold og reindrift, hvor sesongbaserte behov som lamming og kalving skaper intense arbeidsperioder.

Økende antall ubemannede vakter bekymrer Mattilsynet

Mattilsynet har uttrykt stor bekymring over det økende antallet ubemannede veterinærvakter i Nordland. Deres statistikk viser at antall timer uten veterinærdekning har økt med 150 prosent det siste året. Dette representerer en betydelig risiko for dyrevelferd og mattrygghet. Mattilsynet har registrert flere tilfeller hvor manglende veterinærtilgang har ført til unødig lidelse hos dyr og økonomiske tap for bøndene. Særlig bekymringsfullt er det at enkelte kommuner rapporterer om regelmessige perioder uten veterinærdekning, spesielt i helger og ferier. Dette strider mot dyrevelferdsloven og kommunenes lovpålagte ansvar for å sikre tilfredsstillende veterinærtjenester. Mattilsynet har varslet at de vil følge situasjonen nøye og vurderer å innføre strengere tiltak dersom utviklingen fortsetter.

Konsekvenser for bønders økonomi og drift

Den ustabile veterinærdekningen påfører bøndene betydelige økonomiske belastninger og driftsmessige utfordringer. Mange opplever økte kostnader knyttet til veterinærtjenester, da de må betale for lengre kjøreavstander og overtid når lokale veterinærer ikke er tilgjengelige. Dette kommer i tillegg til tap av produksjon og potensielt økt dødelighet i besetningene. Flere bønder har sett seg nødt til å redusere besetningsstørrelsen eller legge om driften for å minimere risikoen ved manglende veterinærtilgang. Forsikringsselskapene har begynt å vurdere høyere premier i områder med ustabil veterinærdekning, noe som ytterligere forverrer den økonomiske situasjonen for bøndene. Den økonomiske usikkerheten påvirker også investeringsviljen og framtidsutsiktene for mange gårdsbruk.

Veterinærer strekker seg langt på fritiden

Veterinærene i Nordland viser stort engasjement og ansvarsfølelse ved å strekke seg langt utover normal arbeidstid for å dekke behovet for veterinærtjenester. Mange jobber lange perioder uten fridager og tar vakter i nabokommuner for å bidra til bedre dekning. Dette medfører betydelig slitasje på den enkelte veterinær, både fysisk og psykisk. Flere rapporterer om utfordringer med å opprettholde en god balanse mellom arbeid og privatliv, noe som gjør det vanskelig å rekruttere nye veterinærer til regionen. Den høye arbeidsbelastningen øker også risikoen for utbrenthet og feilbehandling, samtidig som det blir mindre tid til faglig oppdatering og videreutdanning.

Behov for politiske tiltak for å sikre veterinærdekning

Det er nå et akutt behov for politiske tiltak for å sikre stabil veterinærdekning i Nordland og andre distriktskommuner. Kommunene etterspør økte bevilgninger til veterinærvaktordningen og bedre økonomiske insentiver for å tiltrekke seg veterinærer. Det foreslås å etablere flere stimuleringstiltak, som nedskriving av studielån, etableringstilskudd og garantert minimumsinntekt for veterinærer som etablerer seg i distriktene. Veterinærforeningen arbeider for en nasjonal strategi for veterinærdekning, som inkluderer økt utdanningskapasitet ved NMBU og tiltak for å sikre rekruttering til distriktene. Det er også behov for å se på organiseringen av vaktdistriktene og mulighetene for interkommunalt samarbeid om veterinærtjenester.